Barokken 1600 - 1750

·         Hvordan oppstod operaen?

Ideen bak operaen kom fra antikken, i en type drama med musikk til som hadde vært oppført på de store amfiteaterene i det gamle Hellas.

·         Forklar begrepene mondi og generalbass.

Renessansens polyfone musikk egnet seg dårlig til fremføring av mye tekst, og man skapte derfor en ny type sang, kalt monodi. Denne var en sangstemme som formidlet tekst, akkompagnert av et instrument som spilte akkorder.

I mondien ble det ofte lagt til en “generalbass.” Denne består av en melodisk basstemme, og hver tone er forsynt med tall som viser hvilken akkord som skal spilles. På italiensk kalles denne bassgangen “basso continuo,” som betyr uavbrutt bass. “Generalbassen” ble siden kjennemerket på musikken fra barokken.

·         Hvilke former brukte Monteverdi i sin opera Orfeo?

Monteverdi utvidet operaen ved å ta i bruk andre former enn bare mondien, som kunne bli noe monoton, og det begynte å ligne mer på operaen vi kjenner i dag. I Orfeo tar han i bruk både rene instrumentalsatser, korsatser, i tillegg til flere monodiske partier.

·         Hva skiller Monteverdis madrigaler fra tiden før og i tiden etter 1600?

Monteverdi skrev madrigaler både før og etter 1600. Madrigalsamlingene fra 1500-tallet er a capella-verker, mens samlingene fra 1600 har notert generalbass og skal fremføres med instrumentalmusikk.

·         Hva var spesielt med operaen i Frankrike?

Som en direkte konsekvens av den franske kongens store fascinasjon for ballett fikk den franske operaen mange ballettinnslag. Den la også mindre vekt på solister og større vekt på kor enn det som var vanlig i den italienske operaen.

·         Hva var Englands bidrag til operaen?

Henry Purcell er en av de mest kjente engelske komponister, og sørget for at også England fikk opera. Han skrev operaverket Dido og Aeneas.

·         Hva er et oratorium?

I Tyskland var det ikke operaen, men kirkemusikken, som stod sentralt. Komponisten Heinrich Schütz komponerte oratorium – verker med de samme formene som operaen, men med tekst og innhold hentet fra Bibelen. Disse er laget for bruk i kirken, og fremføres uten bruk av sceniske effekter eller kostymer. Vanligvis ble det bruk instrumenter i oratoriene, men Schütz skrev sine komposisjoner a capella, på grunn av en tradisjon om at instrumentene skulle tie i kirken på langfredag.

·         Hva var Schütz’ bidrag til den protestantiske kirkemusikken?

Hans måte å skrive musikk på har blitt brukt for å skape protestantisk kirkemusikk i alle senere epoker.

·         Hvilke stiltrekk preget musikken i barokken?

Når man lytter til instrumentalmusikk fra barokken, kan man ofte legge merke til en energisk puls som driver musikken fremover. Dette skyldes både at taktartene ble understreket i større grad enn tidligere, og at mange av temaene er komponert på en slik måte at de “må videre.” Mens renessansemusikken oppfattes som mer flytende og rolig, er barokkmusikken mer kompleks og markant.

·         Nevn de to viktigste nye formene for instrumentalmusikk som ble utviklet i barokken.

I takt med utvikling av instrumentene oppstod det også flere nye former for musikk. De to viktigste var solokonserten og concerto grosso. Solokonserten var for en solist med orkester, mens concerto grosso hadde flere solister (solistgrupper) og orkester.

Til grunn for konserten lå det såkalte konserterende prinsippet, som innebar en slags konkurranse mellom solist (solister) og orkester. En konsert hadde tre satser: 1. og 3. sats hadde raske tempi, mens 2. sats var langsom.

I barokken ble suiten videreutviklet ved at man satte sammen forskjellige dansesatser fra renessansen. Suitene ble vanligvis spilt av instrumentensembler, som kunne inneholde både strykere og blåsere.

Det eksisterte flere forskjellige sonate-former på 1600-tallet, men etter hvert ble to av dem stående, og ble brukt også i senere epoker. Den ene, solosonaten, er skrevet for et melodiinstrument uten akkompagnement, og her kunne antall satser variere. Den andre sonateformen var skrevet for et melodiinstrument med generalbass, (vanligvis spilt av et tangentinstrument) samt en cello/gambe til å forsterke basslinjen. I barokken hadde sonatene vanligvis fire satser, med forskjellig tempo.

Preludium betyr egentlig forspill. Et preludium var fritt og improvisatorisk i formen, og ble vanligvis satt sammen med en fuge, som var strengere i formen.

Fugen er den mest kompliserte formen fra barokken. Utgangspunktet er et tema som kommer inn i alle stemmene etter tur: stemme nr. 1 starter med tema. Når stemme nr. 2 kommer inn, spiller stemme nr. 1 et kontrapunkt, en motstemme, som passer til temaet. Når stemme nr. 3 kommer med temaet spiller stemme nr 2 det første kontrapunktet, mens stemme nr. 1 spiller et nytt kontrapunkt. Eksempel på dette fra Bach.