Tidligere eksamensoppgaver #2

Resitativ

En komposisjonsteknikk ofte brukt i operaer, kantater og oratorier, og hvor musikken følger ordene.

Sonatesatsform

En «formel» for komposisjon utviklet under wienerklassisismen. Sonatesatsen var som regel den første satsen i en wienerklassisk sonate, og var delt inn i tre deler: «eksposisjon» - hvor hover- og side-tema presenteres, «gjennomføringsdelen,» hvor komponisten «leker» med toneartene, gjerne med modulasjoner (det som gjerne kalles «bridge» i popmusikken), og til slutt «reprisen,» som utvikler seg etter samme tema som eksposisjonen.

Blues

Blues var en musikkform som ble utviklet i USA etter borgerkrigens avslutning i 1865. Den kjennetegnes ved sin «blå» tonalitet (verken dur eller moll), ekspressiv og improvisatorisk sang, synkoper og stor rytmisk og melodisk frihet.

Swing

Selve ordet «swing» har to forskjellige betydninger: for det første står det for et rytmisk konsept; en «timing» basert på en underliggende triol-følelse i hvert taktslag. For det andre står ordet «swing» for en stilepoke i jazzhistorien, regnet rundt 1930.

Fusion/ jazz rock

Da jazzen på 60-tallet begynte å dra inn rytmer og groove, samt elektrifisering, fra rocken, begynte man å snakke om en “fusjon” (sammensmelting) til noe nytt, nå kjent som jazzrock. Dette ble en helt ny og banebrytende retning, hvor blant andre Miles Davis var sentral.

Konkret musikk

Det er vanlig å skille mellom “konkret” og “elektronisk” musikk når vi snakker om elektroakustisk musikk. Med “konkret musikk” menes de naturlige, akustiske lyder (fra instrument, fra natur..) som er tatt opp med mikrofon og deretter bearbeidet til en komposisjon. “Elektronisk musikk” er musikklyder som er laget helt fra bunnen av med lydgenerator.   

Gjennomføringsdel

I en klassisk musikksats i sonatesatsform er det vanlig å kalle midtdelen for “gjennomføringsdel.” Her bearbeider komponisten de temaer som har blitt presentert i satsens begynnelse, “eksponeringsdelen.” Komponisten kan modulere, eller bruke deler av eksponeringen på nye måter.  

Heavy metal

Heavy metal var en 80-tallets videreføring av heavyrock-bevegelsen fra 60-tallet. Disse hadde gjerne en bedre gitarteknikk, og var ofte musikkutdannet. Eksempel på et slikt band er Iron Maiden.

Klangflatemusikk

Klangflatemusikken oppstod i Polen rundt 1960, da noen musikere eksperimenterte med å plassere notene så tett at enkelttoner ikke kunne skilles fra hverandre.

Menuett

En menuett er opprinnelig en dansesats fra Frankrike på 1600-talet. Den går i ¾-takt, og hadde opprinnelig ikke opptakt. Under wienerklassisismen ser man likevel at Mozart og Haydn skrev menuetter med opptakt.

Messe

Messen er en musikkform hvor tekstene fra messen i den katolske kirken ligger til grunn.

Serialisme

Komposisjonsbegrep, ofte brukt om tolvoneteknikk.

Soul

Blanding av R&B og gospel, James Brown. Prekende.

Impresjonisme

Claude Debussy, Maurice Ravel. Bevegelse i Paris på slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900. Fokus på opplevelsen av musikken, musikken skulle skape stemning og atmosfære.

Kollektiv improvisasjon

Vanlig i tidlig jazz; såkalt “New Orleans-jazz.” Dette innebar at alle musikerne improviserte samtidig, med utgangspunkt i en melodi og et akkordskjema.

Ledemotiv

Teknikk hvor en ting, person, hendelse etc. får sin egen melodi eller harmoni som denne blir assosiert med. Teknikk brukt av Hector Herlioz (romantikken – Symphonie Fantastique) og Richard Wagner (romantikken – Tristan og Isolde)

Minimalisme

Minimalismen kjennetegnes ved en repetisjon av korte mønstre – melodiske, harmoniske eller rytmiske – som stadig gjennomgår små forandringer.  

Motett

En komposisjon for kor, ofte basert på en bibeltekst.

Pønk

Punk er en undersjanger av rock, men også en subkultur som oppstod i USA på 60-tallet (Ramones, Blondie), og spredte seg til England på 70-tallet (Sex Pistols, Clash). Sentralt stod et politisk engasjement. Punkerne mente at sin tids “rock” (Pink Floyd, Led Zeppelin) var pompøs og “bedrevitende,” og brakte på bane en “alle kan”-holdning som inspirerte mange unge til å begynne å spille. Mange undergrunnsband oppstod, og punkerne spilte inn og gav ut sin egen musikk, ofte uavhengig av plateselskaper.

Sprechesang

“Talesang” – en mellomting mellom tale og sang – utviklet av Arnold Schönberg, brukt i “Den månesyke Pierrot,” Pierrot Lunaire.

Suite

Suiteformen er særlig mye brukt i barokken, og er en sammenstilling av musikkstykker med dansekarakter. Satsene var gjerne satt sammen slik at stykkene dannet par, først en langsom dans, så en hurtig. Mellom disse stykkene kunne det gjerne være plassert en annen type sats, for eksempel en menuett.

Blues

Blues er en individuell musikkform med røtter i afroamerikansk musikktradisjon. Den kjennetegnes ved sin bruk av “blåtoner” (verken dur eller moll), ekspressiv og improvisatorisk sang, synkoper og stor rytmisk frihet. Bluesen er i utgangspunktet en vokal musikkform, men i 1880-årene begynte man å ta i bruk instrumenter som kunne etterligne stemmen: banjo, fele, gitar og munnspill.

Senere fikk bluesen mer struktur, og i det 20. århundret ble dens harmoniske skjema etablert. Denne hadde ofte en tredelt form: A-A-B, 4+4+4 takter (tolvtakter)

Syklisk verk

Et verk som er skrevet i syklisk form kan for eksempel være en symfoni hvor de ulike satsene er skrevet for å utfylle hverandre og danne et helhetsbilde.

Frijazz

En jazzbevegelse som kom på 60-tallet, hvor “alt” var lov; jazzimprovisasjon uten planlagte akkorder eller skalaer – og ofte også frigjort fra tempo, melodi, rytmefigurer, osv. Lyder som tidligere var “støy” ble nå inkorporerte deler av musikkbildet.

Generalbass

“Bass continuto” – uavbrutt bass. Akkompagnementsteknikk som oppstod i overgangen renessanse – barokk. Melodistemmen hadde fokus, mens generalbassen dannet den harmoniske grunnstrukturen. Generalbassens akkorder ble ikke skrevet ned, men besifret. 

Kantate

(Latinsk; cantare, betyr “synge”). Vokal komposisjon, akkompagnert av instrumenter. 

Programsymfoni

Romantikken. Prinsippet bak programmusikken var at musikken skulle kunne være mer enn bare musikk – den skulle kunne uttrykke følelser og stemninger. Et eksempel på slik musikk er “Symphonie Fantastique” av Hector Berlioz. Her bruker han idè fixe (ledemotiv) for å skape assosiasjoner til ting, personer, hendelser og følelser. Sentralt i programsymfonien er store orkester, og fokus på å bruke hele orkesterets klangmuligheter. 

Absolutt musikk

Den absolutte musikken var programsymfoniens motstykke. Her holdt man fast ved de gamle idealene om at musikk bare var musikk, og ikke skulle fortelle – eller uttrykke noe – ut over seg selv.

Country

Musikkform med opprinnelse i de irske og skotske immigrantenes folkemusikk på landsbygda. Dansemusikk.

Swingjazz

En jazzstil skapt for å danse til. 

Disco

Ordet disco kommer fra fransk, discoteque, og betyr platesamling. Et diskotek er et sted hvor det danses til plater. På slutten av 1970-tallet ble “disco” et begrep for en musikkform med bakgrunn i blant annet soul og funk, med stor vekt på rytme. Disco’en var skapt for å være dansemusikk.  

Bebop

Jazzstil, vanlig på 40-tallet. Ofte forkortet til “bop.” Charlie Parker, Dizzy Gillespie. Hurtig, improvisatorisk og lite bundet til et noteskjema. Komplekse melodier og rytmer. 

Madrigal

Verdslig musikkform som oppstod i renessansen. I Italia gikk komponister og forfattere sammen og laget musikk som skulle heve både den melodiske og tekstmessige kvaliteten. Tekstene hadde ofte et skjult, grovt innhold, og melodiene underbygget tekstene.  En “ekte” madrigal hadde bare ett vers og ingen refreng. (“Uekte” madrigaler dukket opp, med flere vers og fa-la-la-refreng). Monteverdi kjent madrigalkomponist.