Tidligere eksamensoppgaver #3

a.       Grei ut om musikalsk utvikling, komponister og verk innen operaen fra 1600 – 1800

Rundt 1600: Begynnelsen av barokken, operaen blir skapt. Ideen stammer fra oldtidens Hellas. En gruppe i Firenze fant opp en type sang som de kalte “monodi,” hvor en sangstemme formidlet tekst, akkompagnert av et akkordinstrument. Det var her også vanlig med generalbass.

Monteverdi utvidet senere den monodibaserte operaen, ved å ta med andre former; instrumentalsatser, korsatser og mer melodiske solistpartier. (Orfeo fra 1607).

I Frankrike var kongen svært ballettinteressert, og Lully skrev operaer med mye ballett.

I Tyskland ble det utviklet en egen form for opera, hvor kirkemusikken og bibelen stod i sentrum, som kalles oratorium.  Her var det lite fokus på kostymer og kulisser, siden disse var beregnet å skulle fremføres i kirken under gudstjenesten.

Bach skrev “kantater,” som er minioratorium til bruk i kirken (små operaer). (Eksempel: Wachet auf)

Händel skrev operaer med tema fra tysk og romersk historie. Han skrev også Messias, som er tekster fra det gamle og nye testamentet. (I. Profetier, II. Jesu fødsel, liv og død, og III. Dommedag)

På slutten av 1700-tallet ble det stort fokus på det sceniske i operaen, og solistene stod i sentrum – handlingen fikk stadig mindre fokus.  Kastratsangere ble vanlig.

På begynnelsen av 100 (rokokko), operaen fikk et mer realistisk, hverdagslig uttrykk. Italieneren Pergolesi skrev en “opera-parodi” kalt Tjenestepiken som husfrue (La serva padrona).  På den samme tiden skrev Gluck sin opera, Orfeus og Eurydike, hvor menneskene ble behandlet som mennesker, og ikke som pappfigurer, som i den tidligere operaformen.

Tre former for opera oppstod under rokokko/wienerklassisisme:

-       Opera seria (tragedie)

-       Opera buffa (komedie)

-       Syngespill (opera med talte replikker)

I Mozarts Tryllefløyten sang man på tysk, noe som markerte et brudd med den italienske tradisjonen. (Han skrev også Don Juan og Figaros bryllup)

b.       Ta utgangspunkt i noen musikkeksempler og vis hovedtrekkene i utvikling av elektroakustisk musikk. Skriv også om blanding av elektroniske og akustiske instrumenter

Man kan nok på mange måter hevde at den elektroakustiske musikken hadde sin spede begynnelse i futurismen i 1913 (med Luigi Russolo). Her hentet man inspirasjon i den industrielle revolusjonen, og brukte lyder fra industri, motorer, jernbane og biler som utgangspunkt. Russolo innlemmet “støy” i musikken ved hjelp av instrumenter som han fant opp. Futuristene eksperimenterte hemningsløst med nye lydkilder.

Disse tendensene vendte tilbake i begynnelsen av 20-tallet, da “støyinstrumenter” vakte stor oppsikt. Honegger (fra den franske komposisjonsgruppen Les Six) ble kjent med komposisjonen Pacific 231, som skulle etterligne sin tids hurtigtog.

I 1930 ble “trautonium” oppfunnet, og ble det første serieproduserte elektroniske musikkinstrumentet.

På slutten av 1940-tallet markerte oppfinnelsen av båndopptakeren en ny æra for den elektroakustiske musikken; endelig kunne man ta opp lyder for bearbeidelse. Etter hvert kom det stadig nye studio for å ta opp musikk. Mange laget elektronisk musikk, i form av hvitt støy som man brukte på ulike måter i komposisjoner. Man kunne også manipulere innspilt lyd til å låte som noe helt annet enn det opprinnelig var.

c.       Ta utgangspunkt i noen sentrale verk innen kunstmusikken mellom 1900 og 1940 og drøft hvordan de skapte nye retninger

Kunstmusikk = musikk komponert av navngitte musikere. Brukes om ballett, opera, klassisk og samtidsmusikk.

Charles Ives – amerikansk avantgarde

Russolo – futurisme

Satie – fransk avantgarde

Debussy – Impresjonisme. Clair de Lune

Stravinskij – Vårofferet. Skapte furore. Ekspresjonisme

d.       Grei ut om Beethoven som overgangsskikkelse mellom wienerklassisisme og romantikk

Tre perioder:

1.    Wienerklassisk

2.    Selvstendig (pga statlig komponistgasje)

3.    Nyskapende, framtidsrettet

Voldsomt uttrykk, verkenes lengde, mange temaer. Dramatisk.

e.       Ta utgangspunkt i sentrale verk og komponister innen norsk kunstmusikk etter 1960 og gjør rede for forskjellige retninger

f.        Gjør rede for ulike instrumentale verktyper i barokken. Hvilke vokale verktyper finner vi? Nevngi komponist og tittel til to viktige vokalverk.

Instrumentale verk i barokken: Mye strykeinstrumenter. Solokonserten (en solist) og concerto grosso (flere solister, solistgruppe).

Suite (dansesatser), sonate (melodiinstrument med generalbass), fuge (stemmer som avløser hverandre)

-       Vivaldi: “De Fire Årstider”

-        

-       Händel: “Water Music”

Vokalverk; BACH – MATTEUSPASJONEN.

Händel- Messias.

g.       Hvilke retninger innen samtidsmusikk finner man på begynnelsen av 1900-tallet, og hvilke komponister står sentralt her? Hvilken påvirkning har de verkene som ble skapt da hatt på kommende komponister?

Begynnelsen av 1900:

-       Amerikansk avantgarde – Charles Ives. Bitonalitet, polyrytmikk, inspirasjon fra andre sjangre, som marsjer og cowboyviser.

-       Futurisme – Luigi Russolo – støymusikk. Eksperimentering med nye lydkilder. Plukket opp igjen på 20-tallet, inspirasjon til Honegger, Pacific 231.  

-       Fransk avantgarde – Eric Satie. Musak-musikk (“heismusikk”), minimalisme, collegeteknikk. Senere videreførte John Cage collageteknikken.

-       Impresjonisme – Claude Debussy (Maurice Ravel). Innførte nye harmonikker.

-       Den andre wienerskolen – Schönberg, Webern, Berg. Atonal musikk, tolvtonesystem, punktmusikk (Webern). Sprechgesang

-       Ekspresjonisme – Igor Stravinskij, Bela Bartok. Rytmen får en sentral plass i musikken. Harmonikken deles inn i separate blokker som eksisterer for seg selv.

h.       Gjør greie for orkesteret og orkestermusikken sin utvikling i tiden 1750 – 1900

i.        170-tallet: grei ut om overgangen fra barokk til wienerklassisisme. Vis til nye musikalske former og teknikker, orkester/instrumentutvikling og komponister

j.        Etter 1960 kom det mange nye retninger innen kunstmusikk. Gjør greie for disse med eksempler på verk og navn på sentrale komponister

Minimalisme, klangflatemusikk,

k.       Grei ut om instrumentalmusikken i wienerklassisismen

Idealene i wienerklassisismen var klarhet, renhet, måtehold og balanse. Den kan gjerne sees som en reaksjon mot den pompøse og overdådige barokk-musikken. Barokkmusikken var energetisk (drivende), mens den wienerklassiske var periodisk – den “gir og tar.” I wienerklassisk musikk kunne man også ha flere enn en stemning i samme satsen. Symfoniene ble populære under denne perioden, og man hadde flere  

n.      Grei ut om nasjonalromantikken

o.      Gjør rede for ulike retninger i musikken i overgangsfasen fra romantikk på begynnelsen av 1900-tallet

p.      Grei ut om norsk musikk fra 1850 – 1950

q.      Grei ut om ulike musikalske retninger i første halvdel av det 20. århundret. Gi eksempler på musikkverk, komponister og musikalske virkemidler. 

r.        Grei ut om musikkverk, komponister og musikalske virkemidler under romantikken