Middelalder - renessanse 500 - 1600

·         Hva er kjennetegnene på gregoriansk sang?

Pave Gregor den Store (ca. 540-604) satte i gang arbeidet med å systematisere middelalderens kirkemusikk, og den “gregorianske” sangen har dermed fått navn etter ham. Typiske kjennetegn for denne musikken var

o   Ingen bestemt taktart, rytmen ble bestemt av teksten

o   Tonalitet; en av kirketoneartene (modale skalaer)

o   Melodien beveger seg trinnvis eller i små sprang

o   A capella (ingen instrumenter)

o   Fremføringen kan være antifonal (vekselsang mellom to kor) eller responsorial (vekselsang mellom forsanger og kor)

o   Musikken fremføres unisont; dvs. alle synger samme stemme

·         Hvordan ble de første flerstemmige komposisjonene laget?

Antakelig oppstod den enkleste formen for flerstemmighet gjennom sang. Når kvinner/barn og menn synger sammen, blir det oktavparalleller. Da kan det også ofte oppstå kvintparalleller, som for et utrent øre kan låte som oktavparalleller. Fra 1100- og 1200-tallet finnes det skriftlige kilder på at komponister hadde begynt å komponere flerstemmig musikk til bruk i kirken.

·         Hva er forskjellen på ars antiqua og ars nova?

Ars Antiqua refererer til musikken fra 1200-tallet, og kalles “Den gamle kunsten.” Denne musikken hadde sitt sentrum i Paris, og i musikken ble det brukt mye kvarter, kvinter og oktaver – terser ble ansett som en dissonans.

Ars Nova var den nye musikalske retningen som kom på 1300-tallet, da den flerstemmige musikken ble videreutviklet. Noen av stemmene får raskere noteverdier og mer bevegelse enn andre stemmer. Teksten var knyttet til de faste leddene i messen: Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Angus Dei. Musikken er sterkt dissonerende for våre øre, og man tillot fremdeles ikke bruk av sekster og terser annet enn forbigående.

·         Hva slags verdslig musikk kjenner vi fra tiden fram til 1400-tallet i Europa?

I middelalderen skrev riddere i Frankrike og Tyskland både tekst og musikk til verdslige sanger. I Frankrike ble disse ridderne kalt “trubadurer.” De fremførte dog ikke sangene sine selv, men overlot den oppgaven til omreisende “sjonglører,” som var spesialister på underholdning med musikk og teater.

Tilsvarende riddere ble i Tyskland kalt “minnesangere,” (minne fra tysk, betyr kjærlighet), men de fremførte i motsetning til trubadurene sangene sine selv.

I motsetning til den gregorianske sangen, som var prosa, var teksten i disse sangene poesi, med faste rytmemønstre. Sangene kunne ha flere vers, og noen hadde også refreng. Sangene kunne fremføres både med og uten instrumenter, og melodiinstrumenter kunne gjerne spille en innledning og små mellomspill mellom versene.

·         Hvem var Hildegaard av Bingen, og hva slags musikk komponerte hun?

Hildegaard av Bingen (1098 – 1179) var forstander i et stort kloster, og komponerte både verdslig og kirkelig musikk. Musikken var enstemmig, og hadde antakelig sine forbilder i både den gregorianske sangen og i verdslige sanger.

·         Hvordan har vi fått kjennskap til musikk fra denne tiden?

Mye av den tidlige musikken ble overlevert ved muntlig tradisjon, men det fantes også en type noteskrift kalt “neumer,” som vi vet ble tatt i bruk rundt begynnelsen av 700-tallet. Dette bestod av prikker, streker og figurer som beskrev melodisk bevegelse, og ble etter hvert plassert inn i notelinjer. Dette ble på 1000-tallet utviklet til det notesystemet som vi kjenner i dag.

Det finnes ikke så mange skriftlige nedtegnelser om instrumentene som ble brukt i tiden før renessansen, men mye informasjon er å hente i kunsten.

·         Hvilke instrumentgrupper kjenner vi til fra middelalderen?

o   Blåseinstrumenter: Både treblåsere og messingblåsere. Trefløyter, basun (forløperen til den moderne trombonen)

o   Strengeinstrumenter: Flere typer gitar og lutt, samt harper.

o   Slagverk: Trommer trukket i skinn, bjeller og cymbaler.

·         Hvilken betydning fikk det for utviklingen av musikken at tersen ble godkjent?

Musikken ble preget av treklanger i stedet for tomme kvinter og oktaver, og grunnlaget ble lagt for satser bygget på akkorder.

·         Nevn en hovedforskjell på verdslig og kirkelig musikk fra denne tiden.

I kirkemusikken var det fremdeles vanlig at en av stemmene hadde en gregoriansk melodi, mens de andre to eller tre stemmene var komponert av komponisten. I den verdslige musikken skrev komponisten alle stemmene. Disse komposisjonene hadde også ofte en klarere melodistemme øverst og mer akkompagnerende stemmer under.

·         Hva ble komponistene i det flamske området kjent for?

Det “flamske området” omfattet (1450 – 1500) det som i dag er Nederland, Belgia og Nord-Frankrike. Musikken som ble komponert her dannet grunnlaget for den flerstemmigheten som kom til å prege musikken i renessansen. Det viktigste prinsippet for komposisjon ble stemmer som imiterer hverandre, som vi kjenner fra kanonsang.

·         Hvilke følger fikk reformasjonen på det musikalske området?

Den viktigeste følgen av reformasjonen var at man fikk salmer på tysk, slik at folk forstod hva de sang. Martin Luther satte både tysk tekst til gamle hymner, og laget helt nye komposisjoner.

·         Hva var årsaken til at Palestrinas musikk ble satt opp som ideal i den katolske kirken?

Palestrinas musikk var rolig, flytende og oppleves som behagelig for øret, og i følge Trientkonsilet var hans musikk ren, klar og i fullkommen balanse.

·         Hva betyr a capella?

Sang uten akkompagnement.

·         Hva betyr det at verdslig musikk ble en selvstendig kunstform i renessansen?

Før renessansen hadde instrumentalmusikken bestandig vært formål/funksjonsrettet, men nå ble det etter hvert vanlig å lytte til musikk for musikkens del.

·         Hvor oppstod madrigalen, og hva kjennetegner en ekte madrigal?

Madrigalen oppstod i Italia, da forfattere og komponister gikk sammen for å heve den musikalske og litterære kvaliteten i musikken. En ekte madrigal hadde bare en strofe (ett vers), og tekstene var ofte hentydende – de hadde gjerne en annen mening enn det først kunne se ut (ofte seksuelle). Tekstene fikk så melodier som skulle understreke og fremheve teksten.

De “uekte” madrigalene var mer folkelige i stilen enn de “ekte,” med mer direkte tekster. De hadde refreng – ofte i “fa-la-la”-tekst – og flere vers.

·         Nevn to kjente italienske madrigal-komponister

De tre mest kjente var Claudio Monteverdi, Luca Marenzio og Gesualdo da Venosa.

·         Hvordan ble madrigalen en engelsk form?

På slutten av 1500-tallet ble en italiensk madrigalsamling utgitt i England, med engelske tekster. Dette ble en stor suksess, og snart var en rekke engelske komponister i ferd med å komponere engelske madrigaler, både “ekte” og “uekte” – med flere vers og refreng.

·         Hva skjedde med instrumentene i renessansen?

Siden man etter hvert begynte å lytte til instrumentalmusikk for musikkens del, åpnet det for et ønske om å utvikle det musikalske spekteret. Det ble laget flere størrelser av samme instrument, slik at man fikk instrument-“familier” som kunne spille en firstemmig sats. Dagens strykeinstrumenter – fiolin, bratsj, cello og kontrabass – har sine forbilder fra denne tiden. Det ble laget blokkfløyter i fire-fem størrelser.

·         Hva er flerkor-teknikk, og og hvor oppstod den?

Flerkor-teknikken oppstod i Venezia, og ble utviklet av Giovanni Gabrieli. Dette er en helt spesiell stil for både vokalmusikk og instrumentalmusikk. Gabrieli plasserte sangere og musikere på flere steder rundt i rommet (som regel et kirkelokale) og lot dem synge vekselsvis eller sammen.