søndag 15. april 2012

2. Mellom tradisjon og fornyelse

Klassisk musikk 1900 - 1919


Nye komposisjonsteknikker


  • 1912 og 1913 grunnstenene for den moderne musikken
  • Det russiske ballett og operakompaniet satte, under ledelse av Sergej Diaghilev, opp Arnold Schönbergs “Pierrot Lunaire” i 1912 i Paris, og noen måneder senere hadde balletten “Jeux” av Claude Debussy verdenspremiere samme sted.
  • I 1913 kom balletten “Vårofferet” av Igor Stravinskji.
  • Schönbergs atonle musikk, Debussys “formløse” klangeksperimenter og Stravinskjis komplekse rytmikk utfordret den tradisjonelle bruken av elementer som harmonikk, melodikk, form og rytmikk.

Impresjonisme



  • Begrepet “impresjonisme” først brukt i 1874, som et nedsette uttrykk om en retning i malekunsten - formløse og skisseaktige. Impresjonistene la vekt på å fange øyeblikket og gi sin umiddelbare opplevelse av det. Eksempelvis Claude Monet.
  • Musikken skulle skape en atmosfære
  • Klangen sett på som det viktigste musikalske elementet - intrumentasjon og harmonikk viktige for å skape det klangbildet som komponisten ønsker å få fram
  • Nye instrumentsammensetninger skapte nye klanger
  • Musikken virker ofte svevende, uten en klar rytmisk puls
  • Claude Debussy (1862 - 1918) viktig impresjonistisk komponist - komponerte mot alle tradisjonelle regler og normer
  • Debussy reiste mye i Europa på jakt etter nye inntrykk, og ble inspirert av blandt andre Grieg og Wagner, og ble også etter hvert sterkt påvirket av musikk fra Østen.

Atonal musikk



  • Holder seg ikke til en toneart, og har ikke noe tonalt sentrum
  • Ofte betegnet som “ekspresjonisme” - uttrykkskunst
  • Komponistene eksperimenterte med nye måter å forme akkorder på
  • Sterk uttrykksintensitet, sterke kontraster, intense rytmiske elementer
  • Eksempelvis Stravinskijs “Vårofferet”
  • Den andre wienerskolen: formet av komponistene Schönberg, Berg og Webern - skapte etterhvert et helt nytt musikkspråk. Oppgjør med den klassiske tonaliteten
  • Arnold Schönberg (1874 - 1951), komponist fra Wien.
    • Nesten selvlært som komponist, fremførte sitt første stykke som 24-åring
    • Av jødisk opphav, og flyktet til USA under krigen, underviste i komposisjon i Los Angeles
    • Påvirket av komponistene Mahler, Wagner og Strauss
    • Kjente stykker: “Verklärte Nacht,” “Pierrot Lunaire,” og “Sprechesang” - som var en talesang (mellomting mellom tale og sang). Her la sangeren melodien nær opp mot talemelodien, noe som ble oppfattet som radikalt.

Ny rytmikk



  • Igor Stravinskji (1882 - 1971), russisk komponist
    • Skiftet stiler hele tiden
    • Kjente verker: “Vårofferet,” “Ildfuglen,” “Petrusjka.”
    • De tre verkene har alle elementer fra russisk folkemusikk og folklore, men i “Ildfuglen” tøyer han virkemidlene til det ekstreme og setter det hele på spissen
    • Uroppførelsen av “Vårofferet" vakte furore i Paris, oppstod slåsskamper i salen mellom de som var “for” og “imot” stykket
    • Etter den russiske revolusjonen slo Stravinskji seg ned i Europa, og ble introdusert for jazzmusikk. Et tydelig eksempel på denne innflytelsen er “Ragtime for elleve instrumenter
  • “Vårofferet” - rytmen ikke lenger underlagt melodien eller det harmoniske forløpet, men eksisterer “i seg selv.”
    • I “Vårofferet” bryter Stravinskji med den regelmessige inndelingen av tiden, og opplevelsen av en bestemt rytme eller puls blir borte.
    • Harmonikken blir til klangklokker, melodiene blir delt opp i fragmenter som blir gjentatt i statiske mønstre. På denne måten fungerer alle de musikalske elementene som tidsimpulser, der rytmen får prioritet over alle de andre musikalske elementene.
  • Béla Bartók, ungarsk komponist, “Allegro Barbaro” - musikk med rytmiske elementer i sentrum, inspirasjon fra ungarsk folkemusikk.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar