Nye komposisjonsteknikker
- 1912 og 1913 grunnstenene for den moderne musikken
- Det russiske ballett og operakompaniet satte, under ledelse av Sergej Diaghilev, opp Arnold Schönbergs “Pierrot Lunaire” i 1912 i Paris, og noen måneder senere hadde balletten “Jeux” av Claude Debussy verdenspremiere samme sted.
- I 1913 kom balletten “Vårofferet” av Igor Stravinskji.
- Schönbergs atonle musikk, Debussys “formløse” klangeksperimenter og Stravinskjis komplekse rytmikk utfordret den tradisjonelle bruken av elementer som harmonikk, melodikk, form og rytmikk.
Impresjonisme
- Begrepet “impresjonisme” først brukt i 1874, som et nedsette uttrykk om en retning i malekunsten - formløse og skisseaktige. Impresjonistene la vekt på å fange øyeblikket og gi sin umiddelbare opplevelse av det. Eksempelvis Claude Monet.
- Musikken skulle skape en atmosfære
- Klangen sett på som det viktigste musikalske elementet - intrumentasjon og harmonikk viktige for å skape det klangbildet som komponisten ønsker å få fram
- Nye instrumentsammensetninger skapte nye klanger
- Musikken virker ofte svevende, uten en klar rytmisk puls
- Claude Debussy (1862 - 1918) viktig impresjonistisk komponist - komponerte mot alle tradisjonelle regler og normer
- Debussy reiste mye i Europa på jakt etter nye inntrykk, og ble inspirert av blandt andre Grieg og Wagner, og ble også etter hvert sterkt påvirket av musikk fra Østen.
Atonal musikk
- Holder seg ikke til en toneart, og har ikke noe tonalt sentrum
- Ofte betegnet som “ekspresjonisme” - uttrykkskunst
- Komponistene eksperimenterte med nye måter å forme akkorder på
- Sterk uttrykksintensitet, sterke kontraster, intense rytmiske elementer
- Eksempelvis Stravinskijs “Vårofferet”
- Den andre wienerskolen: formet av komponistene Schönberg, Berg og Webern - skapte etterhvert et helt nytt musikkspråk. Oppgjør med den klassiske tonaliteten
- Arnold Schönberg (1874 - 1951), komponist fra Wien.
- Nesten selvlært som komponist, fremførte sitt første stykke som 24-åring
- Av jødisk opphav, og flyktet til USA under krigen, underviste i komposisjon i Los Angeles
- Påvirket av komponistene Mahler, Wagner og Strauss
- Kjente stykker: “Verklärte Nacht,” “Pierrot Lunaire,” og “Sprechesang” - som var en talesang (mellomting mellom tale og sang). Her la sangeren melodien nær opp mot talemelodien, noe som ble oppfattet som radikalt.
Ny rytmikk
- Igor Stravinskji (1882 - 1971), russisk komponist
- Skiftet stiler hele tiden
- Kjente verker: “Vårofferet,” “Ildfuglen,” “Petrusjka.”
- De tre verkene har alle elementer fra russisk folkemusikk og folklore, men i “Ildfuglen” tøyer han virkemidlene til det ekstreme og setter det hele på spissen
- Uroppførelsen av “Vårofferet" vakte furore i Paris, oppstod slåsskamper i salen mellom de som var “for” og “imot” stykket
- Etter den russiske revolusjonen slo Stravinskji seg ned i Europa, og ble introdusert for jazzmusikk. Et tydelig eksempel på denne innflytelsen er “Ragtime for elleve instrumenter”
- “Vårofferet” - rytmen ikke lenger underlagt melodien eller det harmoniske forløpet, men eksisterer “i seg selv.”
- I “Vårofferet” bryter Stravinskji med den regelmessige inndelingen av tiden, og opplevelsen av en bestemt rytme eller puls blir borte.
- Harmonikken blir til klangklokker, melodiene blir delt opp i fragmenter som blir gjentatt i statiske mønstre. På denne måten fungerer alle de musikalske elementene som tidsimpulser, der rytmen får prioritet over alle de andre musikalske elementene.
- Béla Bartók, ungarsk komponist, “Allegro Barbaro” - musikk med rytmiske elementer i sentrum, inspirasjon fra ungarsk folkemusikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar