Tidligere eksamensoppgaver #4

1.      

a.       1960-tallet var et viktig tiår i rockens historie. Gjør greie for musikalske hovedretninger, stiltrekk og sentrale artister/band innen denne perioden.

Pop og beat i England: 1963: Beatles. Skrev egne låter.

1964: Beatles fikk sitt gjennombrudd i USA, som første britiske band.  

Britisk R&B. Britiske band som hentet sin inspirasjon fra den Chicago-baserte bluesformen. Disse delte seg inn i to retninger; “rockers” (Rolling Stones, Kinks) og “mods” (Yardbirds (som senere ble Led Zeppelin), The Who).

Soul: Blanding av R&B og gospel. Hadde en “preken”-aktig stil. Afroamerikansk musikk à James Brown (dannet grunnlaget for 70-tallets funk), Aretha Franklin. “Motown” plateselskap drevet av svarte.

Amerikansk folk-rock à Bob Dylan, The Byrds. Enkle viser med vekt på tekstinnholdet. Som regel politisk innhold, ofte fortellende og satirisk i formen.

Kjennetegn ved rockens gjennombrudd på midten av 1960-tallet:

-       Både lyttemusikk og dansemusikk

-       Både kunstnerisk dimensjon og underholdningsdimensjon

-       En viktig sosial og politisk faktor for ungdomsgenerasjonen

-       En progressiv ungdomskultur, som ville eksperimentere og sprenge grenser

-       Musikere med selvforståelse som progressive kunstnere i en motkultur

Teknologiske nyvinninger, studioet brukt på nye måter. La grunnlaget for en omfattende utvikling av hele musikkbransjen:

-       Beach boys: tok i bruk studioet på helt nye måter, og hadde stort fokus på lydbearbeiding.

-       Jimi Hendrix: skapte en egen stil der forvrenginger på gitaren ikke bare var effekter, men en integrert i det musikalske uttrykket. Hendrix representerte en live-orientert, gitarbasert dimensjon i rocken.  

1967: Hippie-bevegelsen. Janis Joplin, The Doors. Psykedelisk (“bevissthetsutvidende”). Ofte preget av svevende og mystiske toner, forvrenginger og eksperimentelle lydmontasjer. Mye bruk av uvanlige instrumenter med inspirasjon fra arabisk og indisk musikk.

Heavyrock (slutten av 1960): Led Zeppelin, Deep Purple, Black Sabbath. “Ekstremutgave” av bluesens estetikk. Teknologisk utvikling viktig forutsetning. Dramatikk, tyngde og volum. “Gitarhelten” hovedfokus, machoimage.

Noen forutsetninger for utviklingen av heavyrock:

-       Riff fra bluestradisjonen

-       Inspirasjon fra 50-tallets elgitarister (Muddy Waters, Chuck Berry)

-       Britisk R&B (Rolling Stones, Kinks)

-       Lydteknisk utvikling: PA-anlegg, kraftige forsterkere

-       Ideer fra eksperimentelt teater og skrekkfilmer

Country-rock. Neil Young, Creedence Clearwater Revival.

Progrock. Kryssning mellom rock, avantgardemusikk og klassisk. Genesis, Pink Floyd

Progrocken hadde fem viktige stiltrekk:

-       Improvisasjon og instrumental virtuositet var et bærende element, og ikke begrenset til enkelte solopartier

-       Musikken var i stor grad instrumental

-       Tekstene var ofte filosofiske, drømmende eller surrealistiske

-       Låtene var ofte lange, og med kompleks struktur

-       Mye eksperimentering med “sounden” 

b.      Gjør greie for den påvirkningen Louis Armstrong, Duke Ellington, Charlie Parker og Miles Davis har hatt for jazzens utvikling.

Louis Armstrong (aktiv fra 1922):

-         Utviklet “scatingen” – vokal improvisasjon, uten tekst

-         Han var den første store, virtuose jazz-solisten, og bidrog sterkt til utviklingen fra kollektiv improvisasjon til soloimprovisasjon

-         Med sine elegante fraseringer førte han rytmikken bort fra ragtime, i retning mot swing-følelse

-         Han var teknisk dyktigere enn noen plateinnspilt trompetist før ham

-         Tilførte jazzen struktur, egenart og profesjonalitet

-         Han bidrog til at jazzen ble “stueren” hos det hvite publikumet

Duke Ellington (aktiv fra 1924):

-         Jazzens kanskje største komponist

-         Ledet jazzens lengst eksisterende band

-         Han kombinerte ofte instrumenter på uvante måter for å skape nye klanger

-         Fokuserte på jazz som komposisjon gjennom orkesterering, form og struktur

Charlie Parker (aktiv fra 1939):

-         En av bop-stilens ledende skikkelser

-         Bidrog til å bringe jazzen ut av gettoen og gi den status som kunstmusikk

-         Innførte bruk av altererte akkorder i jazzen

-         Lite vekt på nedskrevne arrangementer

Miles Davis (aktiv fra 1944):

-         Begynte som bop-trompetist, men ble senere kjent for stilene “cool jazz,” “modal jazz” og “jazzrock.”

-         Eksperimenterte mye med trompet-sounden, og utviklet en tørr tonekvalitet som ble hans varemerke.

-         Stykkene hans var enkle, “less is more,” med stor vekt på intonasjon og klang.

-         Jobbet på 70- og 80-tallet med elektroniske effekter for å alterere trompetlyden.

c.       Gjør rede for hovedstiltrekk og sentrale musikere på 1940- og 1950-tallet i amerikansk jazz

Dizzy Gillespie, Charlie Parker (bebop). Eksperimenterte med dissonanser og tempo, “altererte akkorder.” Spilte svært hurtig, liten vekt på nedskrevne arrangementer. Ofte asymmetriske improvisasjoner, lange linjer på tvers av tonedelinger.

Miles Davis, Gil Evans (Cool jazz). Lett, tørr tonekvalitet, med lite eller ingen vibrato. Dempet uttrykk og lavt volum, med melodiøst legatospill. I utgangspunktet enkle melodier, med stor vekt på sound. Gav ut “Birth of the Cool”-innspillingene 1948 – 1950, som anses som representative for retningen. 

d.      Musikkhistorisk er “rock’n’roll” et begrep som karakteriserer en ganske kort periode fra 1954 til 1959 i USA. Gjør først rede for musikalske stiltrekk og sentrale artister innen musikkformen 50-talls rock’n’roll, og grei deretter ut om typiske stiltrekk ved rhythm’n blues, gospel og country, som alle blir regnet som røttene til rock’n’roll.

e.      Gjør greie for musikalske hovedretninger, stiltrekk og sentrale musikere innen amerikansk jazz på 1940- og 1950-tallet

f.        Den tidlige jazzen startet rundt år 1900 og hadde sin glansperiode frem til ca. 1930. Gjør greie for karakteristiske stiltrekk og sentrale artister innen denne epoken.  

g.       Gjør rede for orkestermusikken i barokken

h.      Gjør rede for orkestermusikken i romantikken

Tidligere eksamensoppgaver #3

a.       Grei ut om musikalsk utvikling, komponister og verk innen operaen fra 1600 – 1800

Rundt 1600: Begynnelsen av barokken, operaen blir skapt. Ideen stammer fra oldtidens Hellas. En gruppe i Firenze fant opp en type sang som de kalte “monodi,” hvor en sangstemme formidlet tekst, akkompagnert av et akkordinstrument. Det var her også vanlig med generalbass.

Monteverdi utvidet senere den monodibaserte operaen, ved å ta med andre former; instrumentalsatser, korsatser og mer melodiske solistpartier. (Orfeo fra 1607).

I Frankrike var kongen svært ballettinteressert, og Lully skrev operaer med mye ballett.

I Tyskland ble det utviklet en egen form for opera, hvor kirkemusikken og bibelen stod i sentrum, som kalles oratorium.  Her var det lite fokus på kostymer og kulisser, siden disse var beregnet å skulle fremføres i kirken under gudstjenesten.

Bach skrev “kantater,” som er minioratorium til bruk i kirken (små operaer). (Eksempel: Wachet auf)

Händel skrev operaer med tema fra tysk og romersk historie. Han skrev også Messias, som er tekster fra det gamle og nye testamentet. (I. Profetier, II. Jesu fødsel, liv og død, og III. Dommedag)

På slutten av 1700-tallet ble det stort fokus på det sceniske i operaen, og solistene stod i sentrum – handlingen fikk stadig mindre fokus.  Kastratsangere ble vanlig.

På begynnelsen av 100 (rokokko), operaen fikk et mer realistisk, hverdagslig uttrykk. Italieneren Pergolesi skrev en “opera-parodi” kalt Tjenestepiken som husfrue (La serva padrona).  På den samme tiden skrev Gluck sin opera, Orfeus og Eurydike, hvor menneskene ble behandlet som mennesker, og ikke som pappfigurer, som i den tidligere operaformen.

Tre former for opera oppstod under rokokko/wienerklassisisme:

-       Opera seria (tragedie)

-       Opera buffa (komedie)

-       Syngespill (opera med talte replikker)

I Mozarts Tryllefløyten sang man på tysk, noe som markerte et brudd med den italienske tradisjonen. (Han skrev også Don Juan og Figaros bryllup)

b.       Ta utgangspunkt i noen musikkeksempler og vis hovedtrekkene i utvikling av elektroakustisk musikk. Skriv også om blanding av elektroniske og akustiske instrumenter

Man kan nok på mange måter hevde at den elektroakustiske musikken hadde sin spede begynnelse i futurismen i 1913 (med Luigi Russolo). Her hentet man inspirasjon i den industrielle revolusjonen, og brukte lyder fra industri, motorer, jernbane og biler som utgangspunkt. Russolo innlemmet “støy” i musikken ved hjelp av instrumenter som han fant opp. Futuristene eksperimenterte hemningsløst med nye lydkilder.

Disse tendensene vendte tilbake i begynnelsen av 20-tallet, da “støyinstrumenter” vakte stor oppsikt. Honegger (fra den franske komposisjonsgruppen Les Six) ble kjent med komposisjonen Pacific 231, som skulle etterligne sin tids hurtigtog.

I 1930 ble “trautonium” oppfunnet, og ble det første serieproduserte elektroniske musikkinstrumentet.

På slutten av 1940-tallet markerte oppfinnelsen av båndopptakeren en ny æra for den elektroakustiske musikken; endelig kunne man ta opp lyder for bearbeidelse. Etter hvert kom det stadig nye studio for å ta opp musikk. Mange laget elektronisk musikk, i form av hvitt støy som man brukte på ulike måter i komposisjoner. Man kunne også manipulere innspilt lyd til å låte som noe helt annet enn det opprinnelig var.

c.       Ta utgangspunkt i noen sentrale verk innen kunstmusikken mellom 1900 og 1940 og drøft hvordan de skapte nye retninger

Kunstmusikk = musikk komponert av navngitte musikere. Brukes om ballett, opera, klassisk og samtidsmusikk.

Charles Ives – amerikansk avantgarde

Russolo – futurisme

Satie – fransk avantgarde

Debussy – Impresjonisme. Clair de Lune

Stravinskij – Vårofferet. Skapte furore. Ekspresjonisme

d.       Grei ut om Beethoven som overgangsskikkelse mellom wienerklassisisme og romantikk

Tre perioder:

1.    Wienerklassisk

2.    Selvstendig (pga statlig komponistgasje)

3.    Nyskapende, framtidsrettet

Voldsomt uttrykk, verkenes lengde, mange temaer. Dramatisk.

e.       Ta utgangspunkt i sentrale verk og komponister innen norsk kunstmusikk etter 1960 og gjør rede for forskjellige retninger

f.        Gjør rede for ulike instrumentale verktyper i barokken. Hvilke vokale verktyper finner vi? Nevngi komponist og tittel til to viktige vokalverk.

Instrumentale verk i barokken: Mye strykeinstrumenter. Solokonserten (en solist) og concerto grosso (flere solister, solistgruppe).

Suite (dansesatser), sonate (melodiinstrument med generalbass), fuge (stemmer som avløser hverandre)

-       Vivaldi: “De Fire Årstider”

-        

-       Händel: “Water Music”

Vokalverk; BACH – MATTEUSPASJONEN.

Händel- Messias.

g.       Hvilke retninger innen samtidsmusikk finner man på begynnelsen av 1900-tallet, og hvilke komponister står sentralt her? Hvilken påvirkning har de verkene som ble skapt da hatt på kommende komponister?

Begynnelsen av 1900:

-       Amerikansk avantgarde – Charles Ives. Bitonalitet, polyrytmikk, inspirasjon fra andre sjangre, som marsjer og cowboyviser.

-       Futurisme – Luigi Russolo – støymusikk. Eksperimentering med nye lydkilder. Plukket opp igjen på 20-tallet, inspirasjon til Honegger, Pacific 231.  

-       Fransk avantgarde – Eric Satie. Musak-musikk (“heismusikk”), minimalisme, collegeteknikk. Senere videreførte John Cage collageteknikken.

-       Impresjonisme – Claude Debussy (Maurice Ravel). Innførte nye harmonikker.

-       Den andre wienerskolen – Schönberg, Webern, Berg. Atonal musikk, tolvtonesystem, punktmusikk (Webern). Sprechgesang

-       Ekspresjonisme – Igor Stravinskij, Bela Bartok. Rytmen får en sentral plass i musikken. Harmonikken deles inn i separate blokker som eksisterer for seg selv.

h.       Gjør greie for orkesteret og orkestermusikken sin utvikling i tiden 1750 – 1900

i.        170-tallet: grei ut om overgangen fra barokk til wienerklassisisme. Vis til nye musikalske former og teknikker, orkester/instrumentutvikling og komponister

j.        Etter 1960 kom det mange nye retninger innen kunstmusikk. Gjør greie for disse med eksempler på verk og navn på sentrale komponister

Minimalisme, klangflatemusikk,

k.       Grei ut om instrumentalmusikken i wienerklassisismen

Idealene i wienerklassisismen var klarhet, renhet, måtehold og balanse. Den kan gjerne sees som en reaksjon mot den pompøse og overdådige barokk-musikken. Barokkmusikken var energetisk (drivende), mens den wienerklassiske var periodisk – den “gir og tar.” I wienerklassisk musikk kunne man også ha flere enn en stemning i samme satsen. Symfoniene ble populære under denne perioden, og man hadde flere  

n.      Grei ut om nasjonalromantikken

o.      Gjør rede for ulike retninger i musikken i overgangsfasen fra romantikk på begynnelsen av 1900-tallet

p.      Grei ut om norsk musikk fra 1850 – 1950

q.      Grei ut om ulike musikalske retninger i første halvdel av det 20. århundret. Gi eksempler på musikkverk, komponister og musikalske virkemidler. 

r.        Grei ut om musikkverk, komponister og musikalske virkemidler under romantikken  

Tidligere eksamensoppgaver #2

Resitativ

En komposisjonsteknikk ofte brukt i operaer, kantater og oratorier, og hvor musikken følger ordene.

Sonatesatsform

En «formel» for komposisjon utviklet under wienerklassisismen. Sonatesatsen var som regel den første satsen i en wienerklassisk sonate, og var delt inn i tre deler: «eksposisjon» - hvor hover- og side-tema presenteres, «gjennomføringsdelen,» hvor komponisten «leker» med toneartene, gjerne med modulasjoner (det som gjerne kalles «bridge» i popmusikken), og til slutt «reprisen,» som utvikler seg etter samme tema som eksposisjonen.

Blues

Blues var en musikkform som ble utviklet i USA etter borgerkrigens avslutning i 1865. Den kjennetegnes ved sin «blå» tonalitet (verken dur eller moll), ekspressiv og improvisatorisk sang, synkoper og stor rytmisk og melodisk frihet.

Swing

Selve ordet «swing» har to forskjellige betydninger: for det første står det for et rytmisk konsept; en «timing» basert på en underliggende triol-følelse i hvert taktslag. For det andre står ordet «swing» for en stilepoke i jazzhistorien, regnet rundt 1930.

Fusion/ jazz rock

Da jazzen på 60-tallet begynte å dra inn rytmer og groove, samt elektrifisering, fra rocken, begynte man å snakke om en “fusjon” (sammensmelting) til noe nytt, nå kjent som jazzrock. Dette ble en helt ny og banebrytende retning, hvor blant andre Miles Davis var sentral.

Konkret musikk

Det er vanlig å skille mellom “konkret” og “elektronisk” musikk når vi snakker om elektroakustisk musikk. Med “konkret musikk” menes de naturlige, akustiske lyder (fra instrument, fra natur..) som er tatt opp med mikrofon og deretter bearbeidet til en komposisjon. “Elektronisk musikk” er musikklyder som er laget helt fra bunnen av med lydgenerator.   

Gjennomføringsdel

I en klassisk musikksats i sonatesatsform er det vanlig å kalle midtdelen for “gjennomføringsdel.” Her bearbeider komponisten de temaer som har blitt presentert i satsens begynnelse, “eksponeringsdelen.” Komponisten kan modulere, eller bruke deler av eksponeringen på nye måter.  

Heavy metal

Heavy metal var en 80-tallets videreføring av heavyrock-bevegelsen fra 60-tallet. Disse hadde gjerne en bedre gitarteknikk, og var ofte musikkutdannet. Eksempel på et slikt band er Iron Maiden.

Klangflatemusikk

Klangflatemusikken oppstod i Polen rundt 1960, da noen musikere eksperimenterte med å plassere notene så tett at enkelttoner ikke kunne skilles fra hverandre.

Menuett

En menuett er opprinnelig en dansesats fra Frankrike på 1600-talet. Den går i ¾-takt, og hadde opprinnelig ikke opptakt. Under wienerklassisismen ser man likevel at Mozart og Haydn skrev menuetter med opptakt.

Messe

Messen er en musikkform hvor tekstene fra messen i den katolske kirken ligger til grunn.

Serialisme

Komposisjonsbegrep, ofte brukt om tolvoneteknikk.

Soul

Blanding av R&B og gospel, James Brown. Prekende.

Impresjonisme

Claude Debussy, Maurice Ravel. Bevegelse i Paris på slutten av 1800-tallet, begynnelsen av 1900. Fokus på opplevelsen av musikken, musikken skulle skape stemning og atmosfære.

Kollektiv improvisasjon

Vanlig i tidlig jazz; såkalt “New Orleans-jazz.” Dette innebar at alle musikerne improviserte samtidig, med utgangspunkt i en melodi og et akkordskjema.

Ledemotiv

Teknikk hvor en ting, person, hendelse etc. får sin egen melodi eller harmoni som denne blir assosiert med. Teknikk brukt av Hector Herlioz (romantikken – Symphonie Fantastique) og Richard Wagner (romantikken – Tristan og Isolde)

Minimalisme

Minimalismen kjennetegnes ved en repetisjon av korte mønstre – melodiske, harmoniske eller rytmiske – som stadig gjennomgår små forandringer.  

Motett

En komposisjon for kor, ofte basert på en bibeltekst.

Pønk

Punk er en undersjanger av rock, men også en subkultur som oppstod i USA på 60-tallet (Ramones, Blondie), og spredte seg til England på 70-tallet (Sex Pistols, Clash). Sentralt stod et politisk engasjement. Punkerne mente at sin tids “rock” (Pink Floyd, Led Zeppelin) var pompøs og “bedrevitende,” og brakte på bane en “alle kan”-holdning som inspirerte mange unge til å begynne å spille. Mange undergrunnsband oppstod, og punkerne spilte inn og gav ut sin egen musikk, ofte uavhengig av plateselskaper.

Sprechesang

“Talesang” – en mellomting mellom tale og sang – utviklet av Arnold Schönberg, brukt i “Den månesyke Pierrot,” Pierrot Lunaire.

Suite

Suiteformen er særlig mye brukt i barokken, og er en sammenstilling av musikkstykker med dansekarakter. Satsene var gjerne satt sammen slik at stykkene dannet par, først en langsom dans, så en hurtig. Mellom disse stykkene kunne det gjerne være plassert en annen type sats, for eksempel en menuett.

Blues

Blues er en individuell musikkform med røtter i afroamerikansk musikktradisjon. Den kjennetegnes ved sin bruk av “blåtoner” (verken dur eller moll), ekspressiv og improvisatorisk sang, synkoper og stor rytmisk frihet. Bluesen er i utgangspunktet en vokal musikkform, men i 1880-årene begynte man å ta i bruk instrumenter som kunne etterligne stemmen: banjo, fele, gitar og munnspill.

Senere fikk bluesen mer struktur, og i det 20. århundret ble dens harmoniske skjema etablert. Denne hadde ofte en tredelt form: A-A-B, 4+4+4 takter (tolvtakter)

Syklisk verk

Et verk som er skrevet i syklisk form kan for eksempel være en symfoni hvor de ulike satsene er skrevet for å utfylle hverandre og danne et helhetsbilde.

Frijazz

En jazzbevegelse som kom på 60-tallet, hvor “alt” var lov; jazzimprovisasjon uten planlagte akkorder eller skalaer – og ofte også frigjort fra tempo, melodi, rytmefigurer, osv. Lyder som tidligere var “støy” ble nå inkorporerte deler av musikkbildet.

Generalbass

“Bass continuto” – uavbrutt bass. Akkompagnementsteknikk som oppstod i overgangen renessanse – barokk. Melodistemmen hadde fokus, mens generalbassen dannet den harmoniske grunnstrukturen. Generalbassens akkorder ble ikke skrevet ned, men besifret. 

Kantate

(Latinsk; cantare, betyr “synge”). Vokal komposisjon, akkompagnert av instrumenter. 

Programsymfoni

Romantikken. Prinsippet bak programmusikken var at musikken skulle kunne være mer enn bare musikk – den skulle kunne uttrykke følelser og stemninger. Et eksempel på slik musikk er “Symphonie Fantastique” av Hector Berlioz. Her bruker han idè fixe (ledemotiv) for å skape assosiasjoner til ting, personer, hendelser og følelser. Sentralt i programsymfonien er store orkester, og fokus på å bruke hele orkesterets klangmuligheter. 

Absolutt musikk

Den absolutte musikken var programsymfoniens motstykke. Her holdt man fast ved de gamle idealene om at musikk bare var musikk, og ikke skulle fortelle – eller uttrykke noe – ut over seg selv.

Country

Musikkform med opprinnelse i de irske og skotske immigrantenes folkemusikk på landsbygda. Dansemusikk.

Swingjazz

En jazzstil skapt for å danse til. 

Disco

Ordet disco kommer fra fransk, discoteque, og betyr platesamling. Et diskotek er et sted hvor det danses til plater. På slutten av 1970-tallet ble “disco” et begrep for en musikkform med bakgrunn i blant annet soul og funk, med stor vekt på rytme. Disco’en var skapt for å være dansemusikk.  

Bebop

Jazzstil, vanlig på 40-tallet. Ofte forkortet til “bop.” Charlie Parker, Dizzy Gillespie. Hurtig, improvisatorisk og lite bundet til et noteskjema. Komplekse melodier og rytmer. 

Madrigal

Verdslig musikkform som oppstod i renessansen. I Italia gikk komponister og forfattere sammen og laget musikk som skulle heve både den melodiske og tekstmessige kvaliteten. Tekstene hadde ofte et skjult, grovt innhold, og melodiene underbygget tekstene.  En “ekte” madrigal hadde bare ett vers og ingen refreng. (“Uekte” madrigaler dukket opp, med flere vers og fa-la-la-refreng). Monteverdi kjent madrigalkomponist.