Wienerklassisismen 1750 – 1820

De tre store komponistene:

·         Wolfgang Amadeus Mozart

·         Ludwig van Beethoven

·         Joseph Haydn

Kjennetegn for musikken i wienerklassisismen var klarhet, renhet, balanse og måtehold.

·         Hva er forskjellen på energetisk og periodisk melodikk?

Den energetiske melodikken er typisk for mange barokkstykker, blant annet mye brukt av Bach. Det er mye kraft og energi i tonene, som stadig driver stykket fremover i sekstendedeler som bare går og går gjennom hele stykket.

Den periodiske melodikken er typisk for wienerklassisismen, og gir et mer avbalansert inntrykk enn det som var vanlig i barokken. Der et Bach-stykke fortsetter i en nesten uendelig strøm, gir et Mozart-stykke anledning til å trekke pusten.

Den periodiske musikken bygges opp av en forsetning (spørsmål, f.eks fire takter) og ettersetning (svar, tilsvarende fire takter), som sammen danner en “periode.” Dette kan man tydelig høre i dette eksempelet av Mozart: Rondo alla Turca

·         Hva menes med dualisme?

Dualisme er effekten man får når man setter to ulike melodiske temaer mot hverandre i en og samme sats. Dette var en effekt som var mye brukt i wienerklassisismen, og brøt med barokkens prinsipp om at hver enkelt sats i et verk bare skulle uttrykke én følelse. Dersom et barokkstykke åpner med en rolig stemning, kan man forvente at det ender slik, og kontraster innenfor satsen dreier seg stort sett om styrkegrader. I wienerklassiske verker kan man oppleve “rivninger” mellom ulike sinnsstemninger i samme stykket.

·         Hvordan var Haydn ansettelsesforhold og sosiale status?

Joseph Haydn kom fra fattige kår, og måtte slite seg frem til lærdom og til en posisjon som musiker. Han begynte å komponere som 20-åring, og da var han stort sett selvlært. Da han var 29 fikk han stilling som hoffkomponist, og ble værende hos hoffet i 30 år.

I et sosialt perspektiv var han ganske langt nede på rangstigen, nærmest som en tjener å regne, men for en komponist var dette en lukrativ stilling som gav ham tilgang til et eget kammerorkester som straks kunne spille igjennom de verkene han komponerte.

·         Hva menes med at Haydn var symfoniens og strykekvartettens far?

Selv om mange andre komponister skrev symfonier, og bidrog til utviklingen av formen, var det Haydn som utviklet den til en fullendt form. Han blir derfor ofte kalt “symfoniens far.”

En symfoni er et orkesterstykke, som regel i fire satser. Tanken bak symfonien er at de fire satsene skal utfylle hverandre og danne et helhetsbilde. De fire satsene danner en syklisk form.

En strykekvartett er en symfoni for en mindre besetning, beregnet til “husbruk,” fremføring i mindre lokaler.

·         Skisser forskjellen på en rondo og en sonaterondo.

Rondo betyr “runddans,” hvor åpningstemaet stadig kommer igjen. En sonaterondo er en rondo skrevet i sonatetradisjonen. En sonate er vanligvis et solostykke i flere satser skrevet for et gitt instrument, me eller uten akkompagnement. “Sonate” er latin (sonare) og betyr “å lage lyd,” og opprinnelig betydde det bare at et musikkstykke skulle fremføres instrumentalt, i motsetning til kantaten, som skule synges (latin; cantare, “å synge”).

Den typiske sonaten har fire satser:

1.       Hurtig sats i sonatesatsform - ABA – hvor A kalles “eksposisjon”

2.       Langsom sats i ABA-form

3.       Dansesats, gjerne en menuett

4.       Middels hurtig finalesats, gjerne er rondo, eller sonaterondo.

·         Hvordan var Mozarts ansettelsesforhold og sosiale status?

Wolfgang Amadeus Mozart var “vidunderbarnet” som fra seksårsalderen reiste Europa rundt sammen med faren og søsteren og spilte for konger og fyrster. 13 år gammel gikk han i tjeneste som konsertmester hos erkebiskopen av Salzburg, hvor han ble værende til han var 25 år gammel. Da forlot han stillingen og dro til Wien for å livnære seg som “frilans” komponist og musiker. Han døde 35 år gammel, fattig og utslitt på grunn av hardt arbeidspress og mye motgang.

·         Hva skiller en solokonsert fra en symfoni med hensyn til formoppbyggingen av 1. sats?

En konsert er på mange måter som en symfoni, men følgende skiller de to formene:

1.       Førstesatsens sonateform har to eksposisjoner – AABA – hvor orkesteret først presenterer hovedtemaet (første eksposisjon), før solisten kommer inn og fremfører det samme en gang til, men litt endret (andre eksposisjon). Ofte kommer det her en soloimprovisasjon.

2.       Konserten har vanligvis bare tre satser – den mangler menuetten i 3. symfonisats.

·         Hvilke hovedtyper kan Mozarts operaer deles inn i?

Man deler gjerne Mozarts operaer inn i tre hovedgrupper;

·         opera seria (alvorlig opera) – Idomeneo

·         opera buffa (komisk opera) – Don Juan, Figaros Bryllup

·         syngespill (der replikkene blir talt og ikke sunget) – Tryllefløyten

·         Hvordan var Beethovens ansettelsesforhold og sosiale status?

Faren til Beethoven var hoffsanger, og førte et liv som var preget av et stort alkoholforbruk. Han ville gjøre Beethoven til et “vidunderbarn,” som Mozart, og han fikk en grundig musikalsk skolering. Han begynte å komponere da han var i 20-årene, men rundt 30 begynte han å bli tunghørt. Ette gjorde Beethoven dypt deprimert, og han ble folkesky. Han kunne ofte virke ubehøvlet, og var fullstendig uinteressert i å utvise normal høflighet, men likevel ble han godtatt blant adelen i Wien. Det var adelen som utgjorde hans omgangskrets, i den grad han hadde noen.

Beethoven satt godt i det økonomisk, da det var mange som var interessert i å kjøpe musikken hans. Han fikk en årlig gasje fra fyrster i Wien for at han ikke skulle forlate byen til fordel for andre tilbud, og han kunne derfor leve og komponere uten fast tilknytning til noen arbeidsgiver.

·         Hvilke perioder kan Beethovens liv deles inn i?

Beethoven hadde sitt virke ganske lenge etter Mozart og Haydn (han var bare 19 år gammel da Mozart døde), så han videreutviklet seg fra å være en rendyrket wienerklassiker med Haydn og Mozart som sine store forbilder, til å bli en selvstendig komponist med en ofte grensesprengende stil. Han står derfor frem både som den siste wienerklassiker, og som den første romantiker.

Det er vanlig å dele Beethovens liv inn i tre perioder:

1.       Wienerklassisk preg (frem til ca. 1802) 1. – 3. symfoni

2.       Selvstendig (ca. 1802 – 1816) 3. – 8. symfoni (blant dem “Skjebnesymfonien” – nr. 5), samt operaen Fidelo.  

3.       Nyskapende og fremtidsrettet (ca. 1816 – 1827) Mange stilte seg undrende til den retningen Beethovens verker tok etter 1816, og det han skrev ble etter hvert litt for nyskapende for hans generasjon. 

·         Hvilke nye trekk finner vi i Beethovens musikk i forhold til tidligere?

Beethoven hadde mer dramatikk i sine sonater enn sine forgjengere. Han er kjent for å ha utvidet sonateformen ved å forlenge gjennomføringen (satsens midtdel, “bearbeidelsen”). Han var også kjent for sine lange stykker, og store antall temaer i førstesatsen.