Klassisk musikk 1919 – 1945

·         Forklar hvordan tolvtonemusikken er bygd opp

Arnold Schönberg eksperimenterte med ulike måter å bruke de tolv tonene i skalaen på, og hans regler for komposisjon ble et nytt komposisjonssystem som vi kaller tolvtonemusikk (eller dodekafoni).

Før selve komposisjonsprosessen begynner, lager komponisten en rekke på tolv toner. Rekken må inneholde alle de tolv tonene i den kromatiske skalaen. Rekken kan så varieres på forskjellige måter:

ü  Den kan leses slik den står (“grunnform”)

ü  Den kan spilles baklengs (“kreps”)

ü  Den kan stilles på hodet, slik at bevegelsene i originalrekken går i motsatt retning (“omvending”)

ü  Alle de ulike formene kan transponeres

I tillegg er det visse regler man må følge:

ü  Ingen tone må gjentas før alle de tolv tonene er brukt

ü  Man bør unngå like intervaller

ü  Rekken kan brukes som melodi eller som akkord

·         Gi en beskrivelse av punktmusikken

Punktmusikken er en videreføring av tolvtoneteknikken. Musikkstykkene er ofte svært korte, og det musikalske innholdet er konsentrert. Tolvtonerekken er ofte utgangspunktet, men den deles ofte opp i mindre celler, og former byggesteinene i komposisjonen. De små motivene spres på ulike instrumenter, slik at hvert instrument bare spiller noen få toner. Musikken blir kastet fra punkt til punkt, og hver tone blir et selvstendig musikalsk element.

·         Forklar begrepet klangfarge

Anton von Webern utviklet punktmusikken for at hvert enkelt instruments særegne “klangfarge” skulle få komme til sin rett.

·         Nevn noen av de elektroniske instrumentene som kom tidlig på 1900-tallet

Utgangspunktet for den elektroniske musikken på 1900-tallet var oppfinnelsen av radiorøret i USA i 1907. Dette gjorde det mulig å forsterke elektriske signaler, og ble grunnlaget for de elektroniske instrumentene som kom etter hvert, såkalte “elektrofoner.”

Et av de nye elektrofoniske instrumentene som fikk størst utbredelse, var trautonium, som ble oppfunnet i Tyskland i 1930.

·         Forklar hva vi legger i ordet “neo”

Ordet “neo” – ny – ble et begrep som man benyttet i mange sammenhenger der gamle teknikker og stiler ble brukt på nye måter.

·         Hvilke musikalske kjennetegn har den musikken vi kaller “neoklassisk”?

o   Neoklassisisme er en betegnelse på en retning i musikken i mellomkrigstiden.

o   Komponistene brukte ofte formtyper fra tidligere perioder (før romantikken) som fuge, suite, serenade, sonate, symfoni, konsert, osv.

o   Musikken har tonal basis, med en neotonalitet som utvidet tonalitetens rammer – ved bruk av modale skalaer eller gjennom tonale systemer som er uavhengige av den klassiske funksjonsharmonikken.

o   Mye av musikken har et musikantisk og lekende preg

o   Musikken skulle være folkelig og renset for intellektuelle betraktninger og livsanskuelser

o   Mange av komponistene henter stilelementer utenfor den klassiske musikken, for eksempel fra folkemusikken, jazz eller populærmusikk.

·         Hvorfor kan vi si at Stravinskijs liv som kunstner på mange måter oppsummerte den klassiske musikken i det 20. århundret?

Stravinskij var i løpet av sin karriere som komponist innom de aller fleste retninger som dukket opp, og var aldri redd for å forsøke nye ting. Han var tvert imot svært ofte en forgjenger i de ulike stilene.

·         Hva var Les Six?

Les Six var en fransk komponistgruppe som gjorde seg bemerket i det at de komponerte musikk som blandet humor og satire med jazzrytmer, franske varietémelodier og eksotiske sørafrikanske og søramerikanske melodier – alt underlagt et klassisk ideal om balanse og symmetri i et moderne tonespråk.  

·         Hva står uttrykket “sosialistisk realisme” for?

I noen land i Europa, blant annet Tyskland og Spania, ble det i mellomkrigstiden stilt krav om at kunsten og politikken skulle knyttes sammen, og at musikken skulle fremme partiets og landets interesser. Den skulle også bidra til å gi folket optimisme, en tro på fedrelandet og på fremskrittet. Denne retningen ble kalt sosialistisk realisme, og var svært konservativ i sin uttrykksform og avvisende til eksperimentene som mange av de sentraleuropeiske komponistene drev med. Dette gjorde at de gamle formene opera, kantate, symfoni og musikk med tekst ble favorisert. Det var lettere å formidle budskap (propaganda?) gjennom musikk med tekst.