lørdag 12. mai 2012

Tidligere eksamensoppgaver #4


1.      
a.       1960-tallet var et viktig tiår i rockens historie. Gjør greie for musikalske hovedretninger, stiltrekk og sentrale artister/band innen denne perioden.


Pop og beat i England: 1963: Beatles. Skrev egne låter.
1964: Beatles fikk sitt gjennombrudd i USA, som første britiske band.  
Britisk R&B. Britiske band som hentet sin inspirasjon fra den Chicago-baserte bluesformen. Disse delte seg inn i to retninger; “rockers” (Rolling Stones, Kinks) og “mods” (Yardbirds (som senere ble Led Zeppelin), The Who).
Soul: Blanding av R&B og gospel. Hadde en “preken”-aktig stil. Afroamerikansk musikk à James Brown (dannet grunnlaget for 70-tallets funk), Aretha Franklin. “Motown” plateselskap drevet av svarte.
Amerikansk folk-rock à Bob Dylan, The Byrds. Enkle viser med vekt på tekstinnholdet. Som regel politisk innhold, ofte fortellende og satirisk i formen.
Kjennetegn ved rockens gjennombrudd på midten av 1960-tallet:
-       Både lyttemusikk og dansemusikk
-       Både kunstnerisk dimensjon og underholdningsdimensjon
-       En viktig sosial og politisk faktor for ungdomsgenerasjonen
-       En progressiv ungdomskultur, som ville eksperimentere og sprenge grenser
-       Musikere med selvforståelse som progressive kunstnere i en motkultur

Teknologiske nyvinninger, studioet brukt på nye måter. La grunnlaget for en omfattende utvikling av hele musikkbransjen:
-       Beach boys: tok i bruk studioet på helt nye måter, og hadde stort fokus på lydbearbeiding.
-       Jimi Hendrix: skapte en egen stil der forvrenginger på gitaren ikke bare var effekter, men en integrert i det musikalske uttrykket. Hendrix representerte en live-orientert, gitarbasert dimensjon i rocken.  
1967: Hippie-bevegelsen. Janis Joplin, The Doors. Psykedelisk (“bevissthetsutvidende”). Ofte preget av svevende og mystiske toner, forvrenginger og eksperimentelle lydmontasjer. Mye bruk av uvanlige instrumenter med inspirasjon fra arabisk og indisk musikk.
Heavyrock (slutten av 1960): Led Zeppelin, Deep Purple, Black Sabbath. “Ekstremutgave” av bluesens estetikk. Teknologisk utvikling viktig forutsetning. Dramatikk, tyngde og volum. “Gitarhelten” hovedfokus, machoimage.
Noen forutsetninger for utviklingen av heavyrock:
-       Riff fra bluestradisjonen
-       Inspirasjon fra 50-tallets elgitarister (Muddy Waters, Chuck Berry)
-       Britisk R&B (Rolling Stones, Kinks)
-       Lydteknisk utvikling: PA-anlegg, kraftige forsterkere
-       Ideer fra eksperimentelt teater og skrekkfilmer
Country-rock. Neil Young, Creedence Clearwater Revival.
Progrock. Kryssning mellom rock, avantgardemusikk og klassisk. Genesis, Pink Floyd
Progrocken hadde fem viktige stiltrekk:
-       Improvisasjon og instrumental virtuositet var et bærende element, og ikke begrenset til enkelte solopartier
-       Musikken var i stor grad instrumental
-       Tekstene var ofte filosofiske, drømmende eller surrealistiske
-       Låtene var ofte lange, og med kompleks struktur
-       Mye eksperimentering med “sounden” 


b.      Gjør greie for den påvirkningen Louis Armstrong, Duke Ellington, Charlie Parker og Miles Davis har hatt for jazzens utvikling.


Louis Armstrong (aktiv fra 1922):
-         Utviklet “scatingen” – vokal improvisasjon, uten tekst
-         Han var den første store, virtuose jazz-solisten, og bidrog sterkt til utviklingen fra kollektiv improvisasjon til soloimprovisasjon
-         Med sine elegante fraseringer førte han rytmikken bort fra ragtime, i retning mot swing-følelse
-         Han var teknisk dyktigere enn noen plateinnspilt trompetist før ham
-         Tilførte jazzen struktur, egenart og profesjonalitet
-         Han bidrog til at jazzen ble “stueren” hos det hvite publikumet

Duke Ellington (aktiv fra 1924):
-         Jazzens kanskje største komponist
-         Ledet jazzens lengst eksisterende band
-         Han kombinerte ofte instrumenter på uvante måter for å skape nye klanger
-         Fokuserte på jazz som komposisjon gjennom orkesterering, form og struktur

Charlie Parker (aktiv fra 1939):
-         En av bop-stilens ledende skikkelser
-         Bidrog til å bringe jazzen ut av gettoen og gi den status som kunstmusikk
-         Innførte bruk av altererte akkorder i jazzen
-         Lite vekt på nedskrevne arrangementer

Miles Davis (aktiv fra 1944):
-         Begynte som bop-trompetist, men ble senere kjent for stilene “cool jazz,” “modal jazz” og “jazzrock.”
-         Eksperimenterte mye med trompet-sounden, og utviklet en tørr tonekvalitet som ble hans varemerke.
-         Stykkene hans var enkle, “less is more,” med stor vekt på intonasjon og klang.
-         Jobbet på 70- og 80-tallet med elektroniske effekter for å alterere trompetlyden.

c.       Gjør rede for hovedstiltrekk og sentrale musikere på 1940- og 1950-tallet i amerikansk jazz



Dizzy Gillespie, Charlie Parker (bebop). Eksperimenterte med dissonanser og tempo, “altererte akkorder.” Spilte svært hurtig, liten vekt på nedskrevne arrangementer. Ofte asymmetriske improvisasjoner, lange linjer på tvers av tonedelinger.
Miles Davis, Gil Evans (Cool jazz). Lett, tørr tonekvalitet, med lite eller ingen vibrato. Dempet uttrykk og lavt volum, med melodiøst legatospill. I utgangspunktet enkle melodier, med stor vekt på sound. Gav ut “Birth of the Cool”-innspillingene 1948 – 1950, som anses som representative for retningen. 


d.      Musikkhistorisk er “rock’n’roll” et begrep som karakteriserer en ganske kort periode fra 1954 til 1959 i USA. Gjør først rede for musikalske stiltrekk og sentrale artister innen musikkformen 50-talls rock’n’roll, og grei deretter ut om typiske stiltrekk ved rhythm’n blues, gospel og country, som alle blir regnet som røttene til rock’n’roll.
e.      Gjør greie for musikalske hovedretninger, stiltrekk og sentrale musikere innen amerikansk jazz på 1940- og 1950-tallet
f.        Den tidlige jazzen startet rundt år 1900 og hadde sin glansperiode frem til ca. 1930. Gjør greie for karakteristiske stiltrekk og sentrale artister innen denne epoken.  
g.       Gjør rede for orkestermusikken i barokken
h.      Gjør rede for orkestermusikken i romantikken

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar