lørdag 12. mai 2012

Tidligere eksamensoppgaver #1


1.       Lytteoppgåver
Du får høre åtte lytteeksempler, de fleste utdrag. Gi en omtale av det du hører, plasser stil og identifiser komponist/artist og verk/låt.

MIDDELALDER
Anon:St. Magnushymnen

RENESSANSE
H. Isaac/M. Luther: Innsbruck Ich muss Dich lassen/O Welt,Ich muss Dich lassen
Palestrina: Gloria frå Missa papae Marcelli
J. Dowland: Flow my Tears

BAROKK 1600 - 1750
H. Purcell: When I am laid in Earth frå Dido og Aeneas
Robert de Visee: Suite I d-moll for gitar
J.S. Bach: Erbarme Dich, mein Gott frå Matteuspasjonen
A. Vivaldi: Våren frå Årstidene

ROKOKKO 1720 - 1770
Carl Phillip Emanuel Bach: Cellosonate A dur Wq 172, 3.sats (ekspressiv stil)


WIENERKLASSISISME 1730 - 1820

Wolfgang Amadeus Mozart:
Tyrkisk rondo (3. Sats fra klaversonate i A dur)
Ludvig van Beethoven: Symfoni nr 5 i c moll op 57.

ROMANTIKK 1815 - 1910
Hector Berlioz: Symfonie fantastique
Edvard Grieg: Hjemve (fra lyriske stykker op 57 nr 6)
1900 – 1919:
Amerikansk avant-garde: Charles Ives: The Unanswered Question
Ekspresjonisme: Igor Stravinsky Våroffere, Ildfuglen
Paul Hindemith: Mathis der Maler
Tolvtonestil: Arnold Schoenberg: Pierrot Lunaire
-Maurice Ravel: Jeux d’eau, Le Tambeau du Couperin
Impresjonisme: Claude Debussy - Clair de Lune
-Alban Berg: Wozzeck (Act 3 and Finale)
-Dmitri Shostakovich: Symphony 5 (Mvts 3&4)
-Bela Bartok: Miraculous Mandarin


20.-21. århundre i Norge:
Fartein Valen: Intermezzo opus 36.
Geirr Tveitt: Velkomne med æra f(ra 50 folketoner fra Hardanger).
Arne Nordheim: Epitaffio

JAZZ 
King Oliver “Canal Street Blues” (with Louis Armstrong)
Glenn Miller Band “In the Mood”
Duke Ellington “Satin Doll”
Charlie Parker  “Anthropology” (bop) bebop?
Dizzy Gillespie “Manteca” (bop) bebop?
Miles Davis   “Blue in Green” (cool jazz) “So What” (modal jazz)
Horace Silver “Song for My Father”
Tito Puente  “Mambo Diablo”


ROCK
The Beatles   “A Day in the Life” and “Here, There, and Everywhere”
The Beach Boys  “God Only Knows”
James Brown   “Papa’s Got a Brand New Bag”
Carlos Santana   “Oye Como Va” (by Tito Puente)
Jimi Hendrix    “All Along the Watchtower” (Bob Dylan song) ROCK
Led Zeppelin   “Stairway to Heaven” ROCK
Pink Floyd   “Another Brick in the Wall”
Bee Gees   “Stayin’ Alive”
Public Enemy   “Fight the Power”
US3     “Cantaloop (Flip Fantasia)”
Bjork and Thom Yorke  “I’ve Seen it All”
Coldplay    “Fix You”
  

fredag 11. mai 2012

Jazz


·         Hva var de viktigste elementene fra afrikansk musikktradisjon i tidlig jazz?
o   Improvisasjon
o   Synkopering
o   Altererte tonekvaliteter
o   Repitisjon (riff, ostinater, call and reponse)
o   Intonasjon (“blå tonalitet”)

De aller viktigste elementene fra afrikansk musikktradisjon i tidlig jazz, var rytme. Det var ofte snakk om avanserte rytmeoppbyggelser, og gjerne polyrytmikk.
Talen og språket ble også et ideal som kom til uttrykk fra den afrikanske musikktradisjonen; man skulle få instrumentet til å tale og synge. Denne nærheten mellom sang og tale er et særtrekk som preger all afroamerikansk musikk, fra gospel, jazz og blues til rap.
I afrikansk samspilltradisjon er dialog et viktig nøkkelord, noe som kommer til uttrykk i call and response-teknikken hvor musikken bygger på tilrop og svar med imitasjon og/eller videreutvikling av fraser.

·         Hva var de viktigste elementene fra europeisk musikktradisjon i tidlig jazz?
De aller viktigste elementene fra europeisk musikktradisjon i tidlig jazz, var harmonikk og instrumenter. Sammen med klang og struktur, samt grunnleggende rytmikk og intonasjon fra afrikansk tradisjon, ble den tidlige jazzen formet.

·         Hva er en griot?
De omreisende “griotene” i vestafrika fungerte som historiefortellere, nyhetsformidlere, underholdere, satirikere, lærere og tradisjonsformidlere. De var profesjonelle musikere, og tilhørte gjerne familier hvor griot-tradisjonen gikk i arv fra slektsledd til slektsledd.
I Amerika fikk den omreisende blues-mannen mange fellestrekk med griotene.

·         Hva var de viktigste elementene i tidlig blues?
Blues var opprinnelig folkemusikk som ble muntlig videreformidlet, og har mange likhetstrekk med folkemusikk fra andre steder i verden. I begynnelsen var den uakkompagnert solosang, men i 1880-årene begynte man å ta i bruk instrumenter som kunne etterligne stemmen: banjo, fele, gitar og munnspill.
Bluesen er kjennetegnet av det vi kaller “blå tonalitet” (verken dur eller moll), ekspressiv og improvisatorisk sang, synkoper og stor rytmisk og melodisk frihet.

·         Hvorfor var blues vanskelig å skrive ned i form av noter?
Bluesens “blåtoner” er vanskelig å notere i det europeiske skalasystemet fordi tersen ofte ligger et sted mellom dur og moll, og intonasjonen er gjerne glidende.

·         Hvilken betydning hadde kirkemusikken i utviklingen av jazz og andre afroamerikanske musikkformer?
Det var gjennom kirkemusikken at svarte fikk kjennskap til europeiske formen for harmonisang og flerstemthet, som var svært ulik den afrikanske tradisjonen. Da den afrikanske improvisatoriske og rytmiske syngemåten ble blandet med europeisk kirkemusikk, oppstod negro spirituals, som ble den første afroamerikanske musikkformen; og som senere dannet utgangspunkt for andre afroamerikanske musikkformer.

·         Hva kjennetegner ragtime?
“Ragtime” var en komponert musikkform med utspring i europeisk musikk, men med rytmer hentet fra den afrikanske tradisjonen.
“To rag”: verb, betyr å synkopere rytmene, “ragged time” = “ujevn tid.”
Ragtime ble utgitt som notert klavermusikk, med marsjrytme i venstre hånd og synkopert melodi i høyre.
Selv om den manglet den karakteristiske improvisasjonen og swingfølelsen ble musikkstilen en viktig forløper til jazz, ettersom den populariserte synkopering i skjæringspunktet mellom europeisk musikk og afrikansk rytmesans.
Ragtime ble populært som offentlig underholdning, hjemmebruk og som akkompagnement til stumfilm.

·         Hvor har jazzens instrumentasjon sin opprinnelse?
Jazzens instrumentasjon kommer hovedsakelig fra brassband og string-band.
Brassbandene var amerikanske militærorkester som spilte marsjer og patriotiske sanger. På mange plantasjer hadde man egne brassband, og etter hvert ble brassinstrumentene tatt i bruk av slavene som jobbet der.
Et string-band kunne bestå av strengeinstrumenter som fele, banjo, munnspill, gitar, kontrabass og piano. Repertoaret bestod ofte av folkeviser og dansemusikk, og string-bandet ble også et viktig grunnlag for “hillbilly-musikken.”

·         Ulike former for blues:
o   Country-blues. Vektlegger samspillet mellom gitar og stemme. Sangene var sterkt preget av arven fra “field hollers,” med “call and response”-teknikk. En kjent countryblues-artist var Robert Johnson.
o   Vanderville-blues. En mer urban bluesstil som utviklet seg i byene. Her var det vanlig med band med strengeinstrumenter og blåsere, og akkordene og melodiene var preget av den europeiske stilen. Likevel var syngemåten, temaene og formidlingen i bluesens ånd. En av de fremste vanderville-sangerene var Bessie Smith.
o   Den tidlige jazzen var dansemusikk, hvor rytmikken spilte en sentral rolle.

JAZZ I MELLOMKRIGSTIDEN

·         Hvorfor er 1917 et viktig årstall i jazzhistorien?
Året 1917 er et viktig årstall i jazzhistorien av to grunner. Den ene er at forlystelsesstrøket i New Orleans – Storyville – ble stengt, noe som førte til at mange musikere flyttet nordover til Chicago. Nesten alle innspillinger av det som kalles “New Orleans Jazz” er innspilt i Chicago på 1920-tallet, ikke i New Orleans.
Den andre grunnen er at den første jazzplata ble utgitt i 1917, av The original Dixieland Jazz Band.                                    

·         Hva legger du i begrepet Tin Pan Alley?
Begrepet “Tin Pan Alley” ble opprinnelig brukt om et område på Manhattan hvor mange populærmusikk-komponister og musikkforlag arbeidet. Uttrykket brukes også om storhetstiden i amerikansk underholdningsmusikk, som varte fra århundreskiftet og fram til 1950-årene. Begrepet brukes også som en betegnelse for musikken fra denne perioden.

“Tin Pan Alley”-musikken var i større grad komponist-sentrert enn New Orleans-jazzen, og hadde tydelige røtter i europeisk musikktradisjon.

·         Hva er en jazz-combo?
“Jazz-combo” er en betegnelse på den tidlige New Orleans-jazzen. Den bygde på kollektiv improvisasjon – alle musikerne improviserte samtidig, med utgangspunkt i en melodi og et akkordskjema – noe som gjorde den til en musikkform av stor kompleksitet.

1920-ÅRENE: MUSIKKINDUSTRIEN VOKSER FRAM
·         Grammofoner fantes i stadig flere hjem
·         Radiomediet ekspanderte, og var fra 1921 den viktigste musikkformidleren.
·         1925: den første mikrofonen, forbedret opptakskvaliteten radikalt.
·         Fire hovedstrømninger:
o   “Hillbilly” – rural euroamerikansk musikk
o   “Tin Pan Alley” – urban euroamerikansk musikk
o   Blues – rural afroamerikansk musikk
o   Jazz – urban afroamerikansk musikk

·         Hvordan er et storband vanligvis oppbygd?
Storbandene fikk fire seksjoner; tre til fem saksofonister eller treblåsere (dvs. for eksempel klarinett), to til fem trompeter, en til fem tromboner, pluss rytmeseksjon (komp.) Rytmeseksjonen bestod som regel av piano, gitar, bass og trommer.

·         Hvorfor ble saksofonen et sentralt instrument i jazzen?
Saksofonen fikk sitt gjennombrudd som jazzinstrument i 1930-årene, med Coleman Hawkins.

·         Hvordan kom jazzen til Europa?
Jazzen kom først til Europa med The Original Dixieland Jazz Band tidlig på 20-tallet, som en følge av at jazzen ble innspilt og sendt til England, og påfølgende turné. Senere ble jazzmiljø etablert i Frankrike og England, og i 1922 ble Europas antakelig første jazzklubb etablert i Paris.
I 1930-årene begynte jazzmusikere å gjeste Europa (Louis Armstrong, Duke Ellington og Coleman Hawkins, for å nevne noen).
Django Reinhardt ble den første anerkjente europeiske jazzmusikeren.

MODERNE JAZZ

·         Hva er de viktigste forskjellene på bop- og cool-stilene?
Stiltrekk i bop’en:
-          Virtuost spill, ofte i høyt tempo
-          Liten vekt på nedskrevne arrangementer
-          Trompet og saksofon de viktigste soloinstrumentene
-          Komplekse melodier og komprytmer
-          Uvante og hissige aksentueringer
-          Improvisasjonene er ofte asymmetriske, med lange linjer på tvers av periodeinndelinger
-          Sentrale musikere: Charlie Parker og Dizzy Gillespie
Stiltrekk i cooljazz’en:
-          Lett, tørr tonekvalitet
-          Lite eller ingen vibrato
-          Dempet uttrykk, lavt volum
-          Lite bruk av høyderegisteret
-          Melodiøst legatospill
-          Tilbakelent, avslappet stemning
-          Vektlegging av sound
-          Sentral musiker: Miles Davies


·         Kan du beskrive Charlie Parker som musiker?
Charlie “Bird” Parker var saksofonist, og regnes som kanskje en av de fremste instrumentalister i det 20. århundret. Han var kjent for en imponerende teknikk, hurtighet, musikalitet og harmonisk sans, og markerte seg sterkt innenfor “bop”-stilen på 1940- og 1950-tallet.  

·         Beskriv hvordan cooljazzen utviklet seg gjennom 1940-årene
“Cooljazzen” oppstod omtrent samtidig med bopen, rundt 1930, og mens bop ble regnet for å være hovedsakelig “svart” musikk, var cooljazzen mer europeisk. Likevel fikk stilen sitt store gjennombrudd rundt 1950, med Miles Davis.  

·         Hva står betegnelsen JATP for?
I løpet av 1950-årene ble jazz en viktig hovedstrømning i amerikansk musikk, og ble brakt inn i de store konsertsalene med prosjektet Jazz At The Philharmonic (JATP) i 1944.

JAZZENS KOMPONISTER

·         Duke Ellington – ledet “The Duke Ellington Orchestra” i 50 år, fra 1924 til sin død i 1974 (jazzhistoriens lengst eksisterende band).
·         Miles Davis
·         Gil Evans

Jazz er en musikkform som alltid har eksistert i spenningsfeltet mellom det spontane og det planlagte. Balansegangen mellom improvisasjon og komposisjon eller arrangering har opptatt så å si alle jazzmusikere, med mange ulike resultater. I den tidligste jazzen var det vanlig å improvisere over komponert musikk, men det tok ikke lang tid før man begynte å komponere jazz.
Det var vanskelig å fange “jazzens ånd” i noter; utøverens personlige stil ble bestandig sett på som viktigere enn det noterte materialet. Likevel ble en viss notasjon nødvendig når flere musikere skulle spille sammen, og da særlig i 30-tallets storband.  

·         Hva kjennetegner Duke Ellingtons musikk?
Elingtons komposisjonsteknikk og stil har to spesielle trekk:
-          Han var glad i dissonanser, og kombinerte gjerne instrumenter på uvante måter for å skape nye klanger. Han kan i så måte gjerne kalles en impresjonist.
-          Han spesialskrev stemmer for musikerne sine, slik at han fikk fremhevet musikernes personlighet og “spisskompetanse” i orkesteret.

·         Hvilke stilarter forbinder du med Miles Davis’ karriere?
Miles Davis markerte seg innenfor både cooljazz, modal jazz og jazzrock. Han var aldri redd for å spille for enkelt; “less is more” var hans motto.
 Cooljazz var en stilretning som i stor grad var inspirert av den europeiske musikktradisjonen. Den kjennetegnes ved melodiøst, dempet legatospill og en lett, tørr tonekvalitet med svært lite vibrato.
I tradisjonell jazz var det vanlig å improvisere tonalt over funksjonelle akkordprogresjoner. I den modale jazzen improviserte musikerne i større grad over modale skalaer (kirketonearter).

·         Gi eksempler på kjente jazzmusikere som har spilt med Miles Davis
Miles Davis har blant annet spilt med John Coltrane, Bill Evans, Red Garland og Paul Chambers.  

·         Hva legger du i begrepet “third stream”?
“Third stream” ble betegnelsen på en bevegelse der jazzkomponister forsøkte å utvide rammene for jazzkomposisjon ved å forene elementer fra jazz og klassisk musikk. Mange jazzmusikere hentet inspirasjon fra klassiske komponister som Stravinskij, Debussy, Schönberg og Ives.

onsdag 9. mai 2012

Jazz og rock


King Oliver’s Creole Street Band
·        Spilte kornett
·        Kjent for stilen “Hot jazz”
·        Turnerte fra 1908 til 1924
·        Lyttepensum: “Canal Street Blues”
·        Joseph “King” Oliver var Louis Armstrongs mentor, og Armstrong spilte i orkesteret til Oliver frem til det ble oppløst i 1924.

Glenn Miller (1930 – 1940)
·        Spilte trombone
·        Hadde sin storhetsperiode på 1930- og 1940-tallet
·        Lyttepensum: “In the mood”

Duke Ellington & His Orchestra
·        Pianist
·        Turnerte med orkesteret sitt fra 1930 til ca. 1970
·        Lyttepensum: “Satin doll”

Charlie Parker
·        Spilte saxofon
·        En av “bebop”ens viktigste musikere, sammen med Dizzie Gillespie. Bebop er en type jazzmusikk som består av raske, kompliserte og ofte asymmetriske melodier
·        Refereres ofte til som “den moderne jazzens far”
·        Ble kjent på 40-tallet, men døde i 1955 – 35 år gammel – som følge av heroinmisbruk
·        Lyttepensum: “Anthropology”

Dizzy Gillespie
·        Trompetist og vokalist, spesielt kjent for “bebop”-stilen
·        Spilte inn sin første plate i 1937
·        En av hovedpersonene i jazzens utvikling på 1940-tallet
·        Turnerte helt fram til begynnelsen av 1990
·        Lyttepensum: “Manteca”

Blue in Green – Miles Davis
·        Trompetist
·        Spilte bebop på 1940-tallet, men er senere mest kjent innenfor stilene “cool jazz” og “modal jazz”
·        Lyttepensum: “So What” og “Blue in Green”

Song for my father – Horace Silver
·        Pianist
·        “Hard bop” (en “strengere” versjon av bebop)
·         
·         

......to be continued:

Mambo Diablo – Tito Puente
A day in the life - Beatles
Here, there and everywhere - Beatles
God only knows – Beach boys
Papa’s got a brand new bag – James Brown
Oye Como Va - Santana
All along the Watchtower – Jimi Hendrix
Another Brick in the Wall – Pink Floyd
Stayin’ alive – Bee Gees
Fight the Power – Public Enemy
Cantaloop (Flip Fantasia) – Us3
I’ve seen it all – Björk, Thom Yorke

mandag 7. mai 2012

Tidslinje middelalder - romantikk


·         500 – 1500: Middelalder
o   Gregoriansk musikk
o   Trubadurer og minnesangere
o   Hildegaard von Bingen
·         1450 – 1600: Renessanse
o   Kirkemusikk: Splitting mellom de protestantiske og de katolske. Protestantene, ledet av Martin Luther, ønsket salmer på tysk, slik at de kunne forstå hva de sang. Katolikkene ville bevare det gamle og latinske. Dette kunne Palestrina gi dem.
o   Madrigalene var renessansens verdslige musikk, og hadde grove tekster med skjulte budskap, og med melodier skrevet for å underbygge teksten. Ekte madrigaler hadde bare ett vers (det ble skrevet uekte madrigaler i England, med flere vers, og med refreng – som regel i “fa-la-la”-stil).  
§  Martin Luther
§  Palestrina
§  Monteverdi
§  Orlando di Lasso
·         1600 – 1750: Barokk
o   Alt skulle være prektig og pompøst, med storslåtte symfonier og overdådige operaer. Musikken ble komponert for å underholde konger og adel, eller til bruk i kirkesammenheng.
§  Monteverdi
§  Henry Purcell
§  Johann Sebastian Bach
§  Antonio Vivaldi
§  Friedrich Händel
·         1720 – 1770: Rokokko
o   “Opplysningstid” – alt skulle være så naturlig som mulig
o   Musikken kjennetegnes blant annet ved hurtige temposkifter, uventede harmoniske overganger, samt bruk av kromatikk og uventede pauser.
§  Carl Phillip Emanuel Bach
·         1730 – 1820: Wienerklassisisme
o   Idealene renhet, klarhet, balanse og måtehold
o   Nye prinsipper for komponering, musikken ble mer “laidback” i forhold til barokkens gyvende driv. (Musikken gikk fra å være “energetisk” i barokken til å bli “periodisk” i wienerklassisismen).
§  Joseph Haydn
§  Wolfgang Amadeus Mozart
§  Ludwig von Beethoven
·         1815 – 1910: Romantikk
§  Franz Schubert
§  Hector Berlioz

søndag 6. mai 2012

Klassisk musikk 1919 – 1945


·         Forklar hvordan tolvtonemusikken er bygd opp
Arnold Schönberg eksperimenterte med ulike måter å bruke de tolv tonene i skalaen på, og hans regler for komposisjon ble et nytt komposisjonssystem som vi kaller tolvtonemusikk (eller dodekafoni).
Før selve komposisjonsprosessen begynner, lager komponisten en rekke på tolv toner. Rekken må inneholde alle de tolv tonene i den kromatiske skalaen. Rekken kan så varieres på forskjellige måter:
ü  Den kan leses slik den står (“grunnform”)
ü  Den kan spilles baklengs (“kreps”)
ü  Den kan stilles på hodet, slik at bevegelsene i originalrekken går i motsatt retning (“omvending”)
ü  Alle de ulike formene kan transponeres

I tillegg er det visse regler man må følge:
ü  Ingen tone må gjentas før alle de tolv tonene er brukt
ü  Man bør unngå like intervaller
ü  Rekken kan brukes som melodi eller som akkord

·         Gi en beskrivelse av punktmusikken
Punktmusikken er en videreføring av tolvtoneteknikken. Musikkstykkene er ofte svært korte, og det musikalske innholdet er konsentrert. Tolvtonerekken er ofte utgangspunktet, men den deles ofte opp i mindre celler, og former byggesteinene i komposisjonen. De små motivene spres på ulike instrumenter, slik at hvert instrument bare spiller noen få toner. Musikken blir kastet fra punkt til punkt, og hver tone blir et selvstendig musikalsk element.

·         Forklar begrepet klangfarge
Anton von Webern utviklet punktmusikken for at hvert enkelt instruments særegne “klangfarge” skulle få komme til sin rett.

·         Nevn noen av de elektroniske instrumentene som kom tidlig på 1900-tallet
Utgangspunktet for den elektroniske musikken på 1900-tallet var oppfinnelsen av radiorøret i USA i 1907. Dette gjorde det mulig å forsterke elektriske signaler, og ble grunnlaget for de elektroniske instrumentene som kom etter hvert, såkalte “elektrofoner.”
Et av de nye elektrofoniske instrumentene som fikk størst utbredelse, var trautonium, som ble oppfunnet i Tyskland i 1930.

·         Forklar hva vi legger i ordet “neo”
Ordet “neo” – ny – ble et begrep som man benyttet i mange sammenhenger der gamle teknikker og stiler ble brukt på nye måter.

·         Hvilke musikalske kjennetegn har den musikken vi kaller “neoklassisk”?
o   Neoklassisisme er en betegnelse på en retning i musikken i mellomkrigstiden.
o   Komponistene brukte ofte formtyper fra tidligere perioder (før romantikken) som fuge, suite, serenade, sonate, symfoni, konsert, osv.
o   Musikken har tonal basis, med en neotonalitet som utvidet tonalitetens rammer – ved bruk av modale skalaer eller gjennom tonale systemer som er uavhengige av den klassiske funksjonsharmonikken.
o   Mye av musikken har et musikantisk og lekende preg
o   Musikken skulle være folkelig og renset for intellektuelle betraktninger og livsanskuelser
o   Mange av komponistene henter stilelementer utenfor den klassiske musikken, for eksempel fra folkemusikken, jazz eller populærmusikk.

·         Hvorfor kan vi si at Stravinskijs liv som kunstner på mange måter oppsummerte den klassiske musikken i det 20. århundret?
Stravinskij var i løpet av sin karriere som komponist innom de aller fleste retninger som dukket opp, og var aldri redd for å forsøke nye ting. Han var tvert imot svært ofte en forgjenger i de ulike stilene.

·         Hva var Les Six?
Les Six var en fransk komponistgruppe som gjorde seg bemerket i det at de komponerte musikk som blandet humor og satire med jazzrytmer, franske varietémelodier og eksotiske sørafrikanske og søramerikanske melodier – alt underlagt et klassisk ideal om balanse og symmetri i et moderne tonespråk.  

·         Hva står uttrykket “sosialistisk realisme” for?
I noen land i Europa, blant annet Tyskland og Spania, ble det i mellomkrigstiden stilt krav om at kunsten og politikken skulle knyttes sammen, og at musikken skulle fremme partiets og landets interesser. Den skulle også bidra til å gi folket optimisme, en tro på fedrelandet og på fremskrittet. Denne retningen ble kalt sosialistisk realisme, og var svært konservativ i sin uttrykksform og avvisende til eksperimentene som mange av de sentraleuropeiske komponistene drev med. Dette gjorde at de gamle formene opera, kantate, symfoni og musikk med tekst ble favorisert. Det var lettere å formidle budskap (propaganda?) gjennom musikk med tekst. 

Edvard Grieg (1843 – 1907)


·         Grieg ble født og døde i Bergen, men levde også mange år i Kristiania og Hardanger.
·         Han var gift med sin kusine, sangerinnen Nina Hagerup.
·         Han fikk fra 1874 komponistlønn fra staten

Som 25-åring skrev han Klaverkonsert i a-moll, og slet senere med å få til et større verk av samme kvalitet. Han styrke lå i små ensatsige klaverstykke. Disse samlet han i ti hefter som han kalte Lyriske stykker. Disse stykkene fremstår som små stemningsbilder, og har ofte beskrivende titler. Noen av dem er også rene slåttearrangementer, med tydelig inspirasjon fra den norske folkemusikktradisjonen. Grieg kan ofte virke å repetere seg selv; hos ham ligger variasjonene i skiftende harmonisk fargelegging.  

Scenemusikken til Peer Gynt er noe av det mest populære Grieg skrev, men selv kalte han det noe nedsettende “tilfeldighetsmusikk.”

Grieg var dypt grepet av det særegne ved folkemusikken. “De er så genuine og spretne, yre og ville, med rørende understrøm innimellom, at jeg er lykkelig over at de har blitt reddet i tide,” skrev han en gang.
Grieg var først og fremst romantiker, men har også mange trekk som forankrer seg i impresjonismen. 

Romantikken 1815 - 1910

Stikkord for den romantiske kunsten:
·         Lengsel, drøm
·         Det mystiske, fantastiske og eventyrlige
·         Nattstemninger
·         Naturen – helst i vill og uberørt form
·         Det bevisste sinnet
·         Middelalderen (det fjerne og dunkle)
·         Det nasjonale (nasjonalromantikk)

Den romantiske melodikken ble en videreføring av wienerklassisismen, men med lengre melodiske spenn. Man kan for øvrig se et wienerklassisk eksempel på nettopp et slikt langt melodisk spenn i Skjebnesymfonisens 2. sats. Man begynte også å bruke kromatikk i mye større grad enn tidligere.
Man fikk nye klangmuligheter i det at det stadig kom nye instrumenter til (engelsk horn, harpe m.m.). Det ble også vanlig med stadig større orkester, fra wienerklassisismens ca. 20 – 25 mann til romantikken med opp til 100 musikere i samme orkester.
Beethoven introduserte en mye større bruk av variasjon i styrkegrader enn sine forgjengere, og denne dynamikken ble videreutviklet i løpet av romantikken.

Komponister i romantikken:
·         Franz Schubert
·         Hector Berlioz
·         Edvard Grieg
·         Brahms

I romantikken ble det etter hvert svært populært med ensatsige klaverstykker, korte stykker som egnet seg godt til hjemmebruk og fremførelse som en del av dannelsen til unge piker.

En annen populær sjanger var lied. Ordet “lied” er tysk og betyr “sang.” Særlig Schubert komponerte melodier til dikt, beregnet for fremføring av en sanger og en pianist.

Senere i romantikken fikk man en splitting mellom tradisjonalistene og nytyskerne.

Nytyskerne ønsket å utforske de formidlingsmulighetene som lå i musikken; kunne musikken gjengi en historie fra A til Å slik at lytteren kunne følge handlingen? Resultatet ble lange symfonier med store dynamiske sprang og mye følelse, såkalt programmusikk. En foregangsmann for denne musikken var Hector Berlioz, som med sin femsatsige programsymfoni Symphonie fantastique skildret sitt eget liv som kunstner, med store gleder og dype sorger. Berlioz hadde sansen for det dramatiske, og brukte dramatikken for å fremheve sitt budskap. Han brukte også mer uvanlige instrumenter som harpe, klokkespill, engelsk horn og Ess-klarinett (en mindre klarinettype), og var nøye med å bruke hele orkesterets klangmuligheter. Sentralt i programmusikken var et tema eller fast idé, på fransk idé fixe¸ knyttet til en bestemt person eller ting.

En annen form for programmusikk var det symfoniske diktet, som var bygget opp etter de samme prinsippene som programsymfonien, men bare hadde en sats.

Tradisjonalistene ville ivareta de wienerklassiske musikktradisjonene, og mente at det var galt at musikken prøvde seg på områder som hørte mer hjemme i andre kunstarter, som dikting og malekunst. De konsentrerte seg om absolutt musikk, hvor musikk rett og slett ikke skulle være noe annet enn musikk, verken mer eller mindre. Musikken holdt seg likevel i den romantiske sjangeren, så selve uttrykket i musikken var langt mer preget av dramatikk, lengsel, smerte og mystikk enn den wienerklassiske musikken. (Jmf. Brahms)

Russeren Tsjaikovskij stod med ett bein i hver av disse retningene, og komponerte både tradisjonelle verker og programmusikk. Han er mest kjent for ballettmusikken sin, først og fremst Svanesjøen og Nøtteknekkeren.